Grunngiving

Jeg viser til mitt spørsmål til barneministeren datert 17. september 2010 (spm. 1732) som dessverre ble oversendt arbeidsministeren. Oversendelsen er etter mitt syn feil fordi jeg ville ha barneministerens syn på regelverket og ikke ett sted i spørsmålet bes det om en redegjørelse for regelverket. Svaret fra Arbeidsministeren var ikke i nærheten av det spørsmålet dreide seg om, i det hun naturligvis bare forholder seg til å forklare regelverket. Det er ingen uklarheter med regelverket og jeg har ikke behov for å vite mer om det. Ei heller trenger jeg å vite at NAV sjeldent avslår søknad om støtte til briller i de tilfeller hvor det foreligger øyesykdom som ikke bare er nærsynthet eller langsynthet. Det er jo selvfølgeligheter!
Barn som er nærsynte eller langsynte må selv bekoste briller, med mindre de lider av en øyesykdom. Tilbudet til barn i familier med dårlig råd er å kontakte sosialtjenesten og få sosialstønad. Det er selvfølgelig en belastning for familien.
Vi er opptatt av å gi barn like muligheter til å lykkes både i skole og liv. En rekke ordninger er på plass for å jevne ut sosiale forskjeller og det er gjort mye arbeid for å hindre at barn skal leve i fattigdom i Velferds-Norge. Blant viktige tiltak for å sikre likest mulig utgangspunkt for barn er tilgangen til gratis helsehjelp inkludert tannhelse.
Barn som ser dårlig og ikke får tilgang til briller vil naturligvis lese dårligere, de vil bli raskere trøtte og slitne på skolen og de vil miste evnen til å vurdere og se omgivelsene sine skikkelig. Barn får gratis synstest, men dersom det avdekkes at barnet ser dårlig, stopper angivelig Velferdsstatens velvilje og de må klare seg selv. Briller kan være ganske kostbart i en del tilfeller og briller må ofte byttes ut fordi barns syn endrer seg veldig fort.