Skriftleg spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1796 (2009-2010)
Innlevert: 29.09.2010
Sendt: 30.09.2010
Svart på: 08.10.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Kampen mot tvangsekteskap er noe jeg vet at statsråden er opptatt av.
Hva har statsråden konkret gjort for å forhindre at unge mennesker blir utsatt for tvangsekteskap, og hvor mange av de som har henvendt seg til myndighetene om gjennomført tvangsekteskap, har fått oppløst sitt ekteskap?

Grunngiving

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har det første halvår i 2010 kommet inn 49 henvendelser om gjennomførte tvangsekteskap. Det samme tallet for i fjor var 25. Det er bra at flere er modige og melder fra om tvangsekteskap. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål om hvor godt disse kvinnene blir ivaretatt etter det er blitt meldt i fra om gjennomført tvangsekteskap. Å få belyst antallet som faktisk får annullert sitt ekteskap vil gi en indikasjon på om saken deres er fulgt opp fra myndighetenes side.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Arbeidet mot tvangsekteskap står høyt på regjeringens dagsorden. Derfor vedtok Regjeringen i 2007 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) som inneholder 40 konkrete tiltak. Myndighetene har et hovedansvar for å bekjempe tvangsekteskap, og en overordnet målsetning med planen er å styrke den offentlige forankringen av dette arbeidet. Tiltakene omfatter forebyggende og holdningsskapende arbeid, krisehjelp, råd og veiledning til enkeltpersoner og førstelinjetjenesten, kunnskapsutvikling og kompetanseoppbygging. Arbeidet med planen blir følgeevaluert av Institutt for samfunnsforskning. Deres samlede vurdering så langt er at hjelpetilbudene og det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap er styrket. Blant annet kommer minoritetsrådgiverne som er ute i skolene i direkte kontakt med elevene og kan på den måten jobbe preventivt og forebyggende før tvangsekteskap faktisk finner sted.
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap fikk henvendelser om 46 gjennomførte tvangsekteskap i 2009 og 32 i første halvår 2010. Det økte antall henvendelser til hjelpeapparatet om tvangsekteskap viser at Regjeringens tiltak treffer et behov.
Selv om hjelpeapparatet gir opplysning om at tvangsekteskap er straffbart etter norsk lov og kan anmeldes, viser erfaring at de færreste ønsker å anmelde egne foreldre/familie. Det kan tas ut offentlig påtale i tvangsekteskapssaker, men en er da avhengig av at de involverte er villige til å vitne, noe som ofte oppleves som vanskelig for dem det gjelder. Flere rettsavgjørelser vil kunne virke preventivt.
Per i dag foreligger det ingen tall på antall personer utsatt for tvangsekteskap som har fått oppløst sitt ekteskap. Et problem for mange er at selv om registrert ekteskap i Norge oppløses ved skilsmisse eller erkjennes ugyldig, vil det religiøse ekteskapet fortsatt anses som bindende i familien eller i familiens opphavsland. Tvangsekteskap er forbudt i de fleste land og det er mulig å få ekteskap oppløst/annullert via rettsapparatet i opphavsland. Dette er imidlertid meget vanskelig og en langsiktig prosess som er kostbar og innebærer en personlig risiko for vedkommende som selv må være til stede.
Tvangsekteskap omhandler ikke bare kvinner, men også menn. Ikke alle har behov for oppfølging etter at de har meldt fra om at ekteskap har vært inngått under press. Flere av de kvinner og menn som tar kontakt, ønsker først og fremst veiledning og råd til å håndtere den situasjonen de står i.
De som har behov for hjelp skal følges opp av det offentlige hjelpeapparatet gjennom blant annet barnevern, politi, skole og NAV. Er personen som har blitt tvangsgiftet under 18 år vil barnevernet følge opp. For de over 18 år som må bryte med familien grunnet tvangsekteskap utvikler Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet det nasjonale bo- og støttetilbudet.
Forebygging og hindring av tvangsekteskap er den viktigste målsettingen for dette arbeidet. For å få til dette, er det viktig å bygge opp kompetanse på området, og innarbeide rutiner i skoler, på utenriksstasjoner og i tjenesteapparatet for øvrig. Flest mulig må være i stand til å avdekke og håndtere tilfeller av tvangsekteskap og tidlig se signaler hos barn og unge som kan være i faresonen.
Arbeidet mot tvangsekteskap går etter planen. Per nå er 36 av 40 tiltak i Handlingsplanen mot tvangsekteskap igangsatt eller gjennomført, noe jeg er godt fornøyd med.