Skriftleg spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:47 (2010-2011)
Innlevert: 06.10.2010
Sendt: 07.10.2010
Svart på: 15.10.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Mange småbarnsforeldre har barn med kronisk sykdom. Som oftest innvilger NAV foreldrene ekstra dager til å være hjemme med barna med lønn utover de obligatoriske dagene. Ordningen praktiseres veldig strengt i forhold til at dagene blir fordelt likt på mor og far. I mange tilfeller har en av foreldra et arbeid som umuliggjør hjemkomst når behovet for å være hjemme med barna inntreffer.
Hva vil ministeren foreta seg for å få en fleksibel ordning til familiens beste?

Grunngiving

I mange tilfeller bruker den av foreldrene som har et arbeid nær hjemmet opp sine ekstra innvilgede dager med lønn. Og må derfor ta fri uten lønn. Den andre av foreldrene har ikke mulighet til å benytte sine tildelte dager.
Det sier seg selv at det kan være vanskelig å benytte seg av disse dagene når mor eller far har sitt arbeid for eksempel på båt, plattform eller har en reiserute til hjemmet som umuliggjør hjemkomst når behovet for dennes tilstedeværelse inntrer. Jeg har fått henvendelse fra småbarnsforeldre som er i tilsvarende arbeidssituasjon. Denne familien har to små barn som begge er plaget med astma. Dette medfører at barna ofte ikke kan gå i barnehagen og det kan være vanskelig å ordne med barnevakt fordi anfall og feber ofte inntrer på nattestid eller tidlig morgen. Foreldrene vet heller ikke om anfallet vil vare en dag eller flere. De har søkt NAV om å få overføre noen av dagene fra den andre forelderen til den andre. NAV avviser dette og viser til regelverket. Dette setter familien i en vanskelig situasjon og etterlyser en mer familievennlig ordning.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til et tilfelle med to astmasyke barn som ofte blir syke i løpet av natten eller tidlig morgen, og den andre forelderen ikke har mulighet for å komme hjem for å passe barna.
Arbeidstaker som må være borte fra arbeidet for å ha tilsyn og pleie av sykt barn i hjemmet har rett til omsorgspenger i inntil 10 dager. Dersom man har ansvar for kronisk syke eller funksjonshemmede barn og dette fører til en markant høyere risiko for fravær fra arbeidet, kan det ytes omsorgspenger med 10 stønadsdager i tillegg for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Forståelsen av begrepet alene om omsorgen følger av folketrygdlovens bestemmelser om hvem som kan anses som enslig forsørger. En arbeidstaker kan likevel regnes for å ha aleneomsorg for et barn også hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon eller lignende.
Arbeidsgiver har ansvar for å utbetale de første 10 dagene av omsorgspenger, dersom arbeidstakeren har krav på og har benyttet seg av flere dager, kan arbeidsgiver kreve refusjon fra trygden.
Tidligere Rikstrygdeverket har tidligere tatt stilling til spørsmålet om moren kunne anses for å være alene om omsorgen for barnet og derfor få rett til utvidede omsorgspenger i et tilfelle hvor faren var sjømann og derfor fraværende fra hjemmet i lange perioder. Rikstrygdeverket kom til at moren ikke kunne anses for å ha omsorgen alene med henvisning til at forutsetningen er å legge samme forståelse til grunn som for enslige forsørgere. Saken ble anket til Trygderetten (kjennelse nr. 93/04836), og ankeutvalget fant at anken ikke ville føre frem og nektet anken fremmet.
Jeg har forståelse for at personer med yrker som innebærer lange fravær fra hjemmet kan ønske utvidede rettigheter og en fleksibilitet i forholdt til å nytte den andre forelderens rett til omsorgspenger. Ut fra en avveining av ulike hensyn er det imidlertid gjort unntak i regelverket bare i tilfeller hvor den andre forelderen er avskåret fra tilsynet på grunn av funksjonshemming og langvarig sykdom. Det vil lett oppstå avgrensningsproblemer ved å åpne for en utvidet rett også i forhold til fravær på grunn av ulike turnusordninger og arbeidsforhold. Det er heller ikke uten videre rimelig at folketrygden skal påta seg en utgift som ellers den andre forelderens arbeidsgiver har ansvaret for (gjelder de ti første dagene). For en arbeidsgiver vil det også kunne være et problem om den ene forelderen stadig skulle kunne ha fravær fra arbeidsplassen for å benytte seg av den andres rett til omsorgspenger.
Jeg er derfor ikke innstilt på å endre reglene og viser til at en utvidelse av unntakene i regelverket vil også ha budsjettkonsekvenser, og må evt. vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.