Svar
Knut Storberget: Regjeringens beslutning har i første omgang vært å styrke RMI i samsvar med anbefalingen i Hareide-rapporten og hadde bred støtte i Stortinget. I tillegg har Regjeringen etter ønske fra Stortinget i 2009 og 2010 bevilget midler til forberedelse av et nytt DNA-institutt ved Universitetet i Tromsø. Bevilgningen til Tromsø er foreslått videreført i statsbudsjettet for 2011. Når laboratoriet i Tromsø kan bli fullfinansiert og komme i drift er spørsmål som må avgjøres ved behandlingen av de årlige budsjetter.
Danmark og Sverige har også kun ett rettsgenetisk miljø som leverer tjenester til politi- og påtalemyndighet, uten at det i seg selv er ansett som bekymringsfullt ut fra hensynet til sårbarhet og rettsikkerhet. I Norge er i tillegg rettsgenetiske sakkyndiguttalelsene undergitt kontroll av Den rettsmedisinske kommisjon, jf straffeprosessloven § 147 og Forskrift for den rettsmedisinske kommisjon § 3.
Organiseringen av det rettsgenetiske området varierer mellom de europeiske landene. I noen land som i Danmark og Norge (utenom rettspsykiatri og i de senere år også rettstoksikologi) har rettsmedisinsk sakkyndigvirksomhet i stor grad blitt utøvd av universitetsansatte. Det ståstedet dette gir for partsuavhengig sakkyndighet er i disse landene ansett som en forutsetning for objektiv sakkyndigutøvelse. Andre land der rettsmedisinsk sakkyndige er knyttet til justissektoren (politi eller påtalemyndighet) har gjerne over tid fått egne, institusjoner/enkeltpersoner i tillegg som er disponible for "second opinions", særlig fra forsvarerhold. Særlig gjelder dette for land der straffeprosessen i større grad er en partsprosess, som for eksempel i England. Organiseringen av DNA-undersøkelsene under Rikspolisen i Sverige har derimot ikke ført til fremvekst av second-opinion miljøer eller etablering av en kontrollkommisjon tilsvarende Den rettsmedisinske kommisjon i Norge.
Det er viktig med god DNA-kapasitet, både med hensyn til laboratoriet og sakkyndig. I Norge med et relativt lite volum DNA-saker, sammenliknet med andre land i Europa, har det derfor vært nødvendig i første omgang å styrke det eksisterende fagmiljøet ved RMI. Dette har også sammenheng med at rettsgenetikk ikke er noe man bare kan lære ved en utdanningsinstitusjon. Snarere er dette en kunnskap som i stor grad baserer seg på erfaring fra praktisk arbeid, der man over tid blir fortrolig med metoden og området.
Ettersom tekniske bevis blir et alt viktigere innslag rettsprosessen stiller dette høye krav på håndteringen i alle ledd av bevissikringskjeden. Regjeringen har investert betydelig i personell, opplæring og utstyr for å sikre effektivitet og kvalitet i alle ledd – fra politiet sikrer spor på åstedet, til DNA-profiler fremstilles og registreres, og frem til resultatene brukes i etterforsking og iretteføring. Regjeringen er svært opptatt av å få alle disse delene i DNA-reformen til å fungere best mulig. RMI fikk akkreditering for personprøver i april i år, og en utvidelse av akkrediteringen til spor antas å være på plass primo 2011. Utvidelsen omfatter forundersøkelse, sporsikring og analyse av biologisk materiale i sporsaker, samt rapportering til oppdragsgiver og DNA-registeret. Mange av sporene som er sendt til analyse har vært av for dårlig kvalitet til å brukes som bevis. Riksadvokaten har sendt skriv om dette til landets politidistrikter, og det er opprettet lokal kvalitetssikring av tjenesten i samtlige politidistrikter.
Det må tas forbehold når det gjelder prognoser om framtidig volum og konsekvenser for kapasiteten. Jeg tror det er mest hensiktsmessig å høste erfaring underveis i reformen, og fra utviklingen i andre sammenliknbare land. Når det gjelder person-prøver så er analysekapasiteten langt høyere enn det som RMI i dag mottar fra politiet. Den sterke veksten i sporsaker i første tiden etter reformen ser nå til å ha avtatt noe. I blant annet Sverige, som har lengre erfaring med sin DNA-reform enn Norge, viste årsstatistikken for 2009 en økning i antall mottatte personprøver, men ikke i DNA-spor. Det er for tidlig å trekke konklusjoner, men usikkerheten dette er beheftet med tilsier at en ikke bør ta for store skritt om gangen ved oppbygging av kapasitet og antall laboratorier. DNA-reformen ble iverksatt 1.september 2008, og reformen må få lov til å sette seg.
Det har vært spesielle utfordringer ved RMI dette året. Universitetet i Oslo har i denne forbindelse opprettet et interimsstyre med et klart mandat til å ta tak i utfordringene og en ny midlertidig leder er ansatt. Interimsstyret skal i sin fungeringsperiode særlig arbeide for å sikre RMIs leveranser. Innen utgangen av 2010 skal interimsstyret fremme et forslag for universitetsstyret om den fremtidige organiseringen av RMI. Slik det fremgår av regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år, vil Justisdepartementet avvente denne utredningen og vil vurderer om det er behov for ytterligere utredning av arbeidet på det rettsmedisinske området når denne foreligger. I samarbeid med de øvrige berørte departementer vil Justisdepartementet i tillegg foreta en bredere gjennomgang av det rettssakkyndige området, herunder tilbudet fra sakkyndige miljøer i tilknytning til universitetene i landet for øvrig. Det er naturlig i den forbindelse også å vurdere den videre utbyggingen av DNA-instituttet i Tromsø.