Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:75 (2010-2011)
Innlevert: 12.10.2010
Sendt: 14.10.2010
Svart på: 18.10.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Vil statsrådene gjøre noe konkret i forhold til at mange glemmer eller av ulike andre grunner ikke klarer å holde fristen på meldingskortene i forhold til dagpenger og arbeidsavklaringspenger; noe som igjen får ringvirkninger i forhold til behandling og ressursbruk hos NAV?

Grunngiving

Den nye ordningen med meldekort for arbeidsavklaringsmidler ser ut til å føre til at mange glemmer eller av andre årsaker ikke klarer å opprettholde fristene for innsendelse. Dette fører til en god del ekstraarbeid og ikke minst inntektstap hos den enkelte. Dette kan føre til at i verste fall 200 000 kan gå glipp av dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. Nav blir også påført mye ekstraarbeid, og bruk av ressurser som blir feilprioritert, på bakgrunn av et for dårlig system. Et system med enkle hjelpemidler, i form av ulike varslingssystemer, kan få endret disse negative utfallene.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Alle mottakere av folketrygdytelser har en alminnelig plikt til å melde fra om forhold som kan være avgjørende for om vedkommende har rett til ytelsen, eller for ytelsens størrelse. For å sikre at det blir utbetalt rett ytelse til rett tid må Arbeids- og velferdsetaten få opplysningene fra brukeren i god tid før utbetalingen skal skje. Alle dagpengemottakere skal gi slike opplysninger via meldekort. Mottakere av arbeidsavklaringspenger skal som hovedregel gi slike opplysninger via meldekort. Dersom det vil være unødig tyngende for mottakere av arbeidsavklaringspenger å overholde meldeplikten, kan Arbeids- og velferdsetaten helt eller delvis frita fra meldeplikten. Elektroniske meldekort har vært brukt i mange år og for flere brukergrupper. Det er for tiden om lag 308 000 brukere som sender inn meldekort. Meldekortene sendes enten elektronisk via www.nav.no eller per papir via meldekortsentralen. For brukerne som har fått innvilget fritak fra å gi opplysninger på meldekort legges de nødvendige opplysningene inn av Arbeids- og velferdsetaten. Det er om lag 1,5 pst. av totalt antall mottatte meldekort som medfører trekk i utbetaling fordi de er sendt inn for sent. Denne andelen har vært relativt stabil over tid. Erfaringene viser at ordningene med meldekort og etterskuddsvis utbetaling har bidratt til en betydelig effektivisering av utbetalingene. All utbetaling og trekk i ytelsene gjøres maskinelt. Dvs. at trekk i ytelsene pga. manglende innsending av meldekort skjer automatisk. Arbeids- og velferdsetaten bruker derfor i liten grad administrative ressurser på dette. Det vil bare være nødvendig for Arbeids- og velferdsetaten å bruke administrative ressurser i slike saker dersom mottaker har fått innvilget fritak fra å gi opplysninger på meldekort, eller i forbindelse med behandling av klager og ev. etterbetalinger av ytelser. Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at de er positive til å innføre et system med automatisk varsling av brukere som glemmer å sende inn meldekortene i tide, men at det foreløpig ikke er teknisk mulig å gjennomføre dette. Jeg viser til at ytelsene blir etterbetalt dersom mottakeren har hatt rimelig grunn til å unnlate å melde seg. Jeg ser derfor ikke behov for å sette i verk særskilte tiltak for å ivareta brukere som glemmer å sende inn meldekort.