Skriftleg spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:101 (2010-2011)
Innlevert: 15.10.2010
Sendt: 18.10.2010
Svart på: 22.10.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Det er over ti måneder siden høringsfristen om en egen lovhjemmel for vern av den beste matjorda gikk ut, uten at det virker å være noen framdrift i saken. Regjeringen stemte også ned KrFs forslag om å overføre retten til å omdisponere matjord fra kommunene til fylkesmannen i forbindelse med jordbruksoppgjøret 2010.
Hva vil regjeringen gjøre for å få til en rask og nødvendig forbedring av jordvernet her i landet?

Grunngiving

Tall fra SSB viser at det ble omdisponert 8130 dekar dyrket mark i 2009. Arealet fulldyrket jord i Norge er nede på 1,75 daa per person. Det er få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord per person enn dette. Både bønder og miljøinteresser utrykker oppgitthet over det de oppfatter som sommel fra regjeringen i jordvernspørsmål. Dette kommer bl.a. fram i avisen Nationen 15. oktober 2010.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Regjeringen har siden 2005 arbeidet med å følge opp målsettingen om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010. Utviklingen går i riktig retning med en reduksjon i årlig omdisponering på om lag 30 % i forhold til perioden 1994-2004. For 2009 viser KOSTRA-rapporteringen at 8300 dekar dyrka mark ble omdisponert.
Når det gjelder forslaget om innføring av hjemmel i jordloven som åpner for varig vern av de mest verdifulle jordressursene i sentrale strøk, er forslaget under vurdering i departementet og vil bli drøftet i den nye meldingen til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Da det ble klart at regjeringen skal legge fram en melding om landbruks- og matpolitikk, var det naturlig å drøfte dette samtidig og i en større sammenheng.
Tilbakemeldinger i høringsrunden viser at et flertall av kommunene og KS er kritiske til hjemmelen. De fleste mener at den nye plan- og bygningsloven er det beste og/eller det viktigste virkemiddel for å ta vare på matjorda. Dette er ikke overraskende, da forslaget kan begrense kommunenes handlingsrom i planleggingen. Et positivt element ved høringen var at et stort antall kommuner nå har hatt en jordverndiskusjon, og behandlet dette politisk. Dette har bidratt til en bevisstgjøring, og så å si alle kommunene som har uttalt seg mener at det er viktig med et sterkt jordvern.
Regjeringen fastholder en restriktiv jordvernpolitikk. Jeg mener vi har fulgt opp dette gjennom mange ulike tiltak. Allerede i 2006 sendte miljøvernministeren og landbruks- og matministeren et felles brev til bl.a. alle kommunene og fylkesmennene, der målsettingen ble formidlet og budskapet om et styrket jordvern ble gjort klart. Jeg er ganske sikker på at brevet har hatt effekt.
Jeg kan også vise til økt bruk av innsigelser i det Statens landbruksforvaltning (SLF) i 2006 fikk innsigelsesmyndighet i de sakene som ikke ble fulgt av fylkeslandbruksstyret. Denne myndigheten er nå overtatt av fylkesmannen. Innsigelse fra statlige fagmyndigheter betyr at sakene løftes opp til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse i samråd med Landbruks- og matdepartementet (LMD). Dette gir et viktig signal til fylkesmennene og kommunene.
LMD nedsatte i 2007 en jordverngruppe for å få en vurdering av virkemidlene og forslag til nye virkemidler for å styrke jordvernet. Jordverngruppa la fram sin rapport i januar 2008, og kom med mange gode innspill til arealpolitikken, bl.a. vernehjemmelen i jordloven.
Samferdselssektoren legger sterke føringer for arealbruken. Jordvernhensynet har nå fått større plass i Nasjonal transportplan. Det skal bl.a. rapporteres på nedbygging av jordressursene. Jordvernhensynet skal også nå ligge som en premiss ved planlegging av nye samferdselsprosjekt.
Jeg vil understreke at plan- og bygningsloven (PBL) er det aller viktigste verktøyet for å redusere nedbyggingen. Jordverninteressene er betydelig styrket i den nye PBL. Både på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå er verktøykassa utvidet. På nasjonalt nivå blir kanskje det viktigste nye virkemidlet at det hvert fjerde år skal fastlegges Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det er også mulig å lage en egen statlig planretningslinje for jordvernet. Ut over dette vil vi som nevnt innledningsvis drøfte spørsmålet om vernehjemmel i jordloven i den nye meldingen til Stortinget om landbruks- og matpolitikken.
Jeg ønsker et bredt politisk engasjement rundt hvordan vi skal ta vare på våre matjordressurser, og dette vil bli drøftet i sin helhet i meldingen om landbruks- og matpolitikken som legges fram for Stortinget til våren.