Skriftleg spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:186 (2010-2011)
Innlevert: 28.10.2010
Sendt: 29.10.2010
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Svart på: 08.11.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): På Røros har kommunestyret enstemmig gått inn for etablering av jernvarekjeden Jernia, utenfor det vernede området for bl.a. å motvirke handelslekkasje fra kommunen.
Mener statsråden det er riktig at Riksantikvaren som høringsinstans kan bevirke til at to enstemmige vedtak fra planutvalget i kommunen om næringsetablering utenfor fredet sone kan bli satt til side?

Grunngiving

Økonomisk bærekraft er en forutsetning for at steder med stor grad av fredning kan ivareta bygningsvernet og livskraftige lokalsamfunn da de statlige bevilgningene aldri vil kunne dekke de reelle kostnadene. Dette er tilfelle for Røros kommune. De er avhengig av at ulike aktører ønsker å etablere næringsvirksomhet i kommunen for å bevare Røros som et godt sted å bo. Handelsstand og lokale myndigheter arbeider for at kommunene skal et attraktiv sted å etablere arbeidsplasser.
Riksantikvaren er gitt i ansvar å ivareta nasjonale kulturminneverdier med innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. Sektororganer får lett en skjevhet mot sine virkeområder uten å vurdere helheten i saken, som de kommunale politikere må gjøre.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Riksantikvaren har i brev av 29. juli 2010 påklaget at Røros kommune har gitt dispensasjon til bruksendring for bygningene etter Røros bruk fra industri til handel. Klage er opprettholdt i brev av 10. september 2010 etter et møte med Røros kommune den 2. september 2010. Begrunnelsen for Riksantikvarens klage er at kommunens dispensasjonsvedtak er i strid med prinsippene for nyetablering nedfelt i ”Kommunedelplan for Røros sentrum” vedtatt i Røros kommunestyre 25. juni 2009, og at svekking av handelen i Bergstadens sentrum vil kunne gå ut over verdensarven og Røros som kulturhistorisk tyngdepunkt og reisemål.
Riksantikvaren har en løpende samtale med Røros kommune om hvordan økonomisk bærekraft kan ivaretas for å sikre at Røros både ivaretar bygningsvernet og opprettholdes som et livskraftig lokalsamfunn. Røros kommune og Riksantikvaren har derfor blant annet et samarbeid om prosjektet ”Handelsarena Røros” som har fått økonomisk tilskudd, og gjennomføres som del av nettverket ”Næring i verneverdige byområder”. Dette nettverket er en del av Verdiskapingsprogrammet for å bidra til styrking av historisk viktige sentrumsområder.
En forutsetning for samarbeidet mellom Røros kommune og Riksantikvaren, som blant annet omfatter bevilgning av midler til prosjektet ”Handelsarena Røros”, er kommunens forståelse for at nyetablering utenfor sentrum vil kunne undergrave eksisterende handel i bykjernen. Arbeidet med ”Handelsarena Røros” har påvist begynnende problemer med ledige arealer i bykjernen. Det er viktig at de ledige arealene i bykjernen fylles opp før handelsområdet vurderes utvidet. Denne forståelsen ble nedfelt i ”Kommunedelplan for Røros sentrum”. Både Riksantikvaren og Sør-Trøndelag fylkeskommune frarådet Røros kommune å gi dispensasjon for bruksendring i strid både med kommunedelplanen og gjeldende regulering for den aktuelle eiendommen. Riksantikvaren har oppfordret Røros kommune til å avvente en sluttføring av arbeidet med prosjektet ”Handelsarena Røros” og områdeplan for Øra før den omsøkte bruksendringen blir vurdert.
Riksantikvaren har ikke tatt endelig stilling til om det skal eller ikke skal kunne etableres handel på det aktuelle stedet, men har etterspurt en begrunnelse for dispensasjonen, da den bryter med kommunedelplanens forutsetninger og kan undergrave denne som styringsredskap. Riksantikvaren søker dermed å ansvarliggjøre kommunen i forhold til egne planer, slik at de ikke knapt et år etter vedtak av kommunedelplanen gir dispensasjon for 1.750 m2 detaljhandel i strid med kommunens egne strategier for hvor handelen skal lokaliseres.
Riksantikvaren har hatt møter med kommunen om saken, senest 2. november, med sikte på å finne løsninger. Etter møtet 2. november er det enighet om at Riksantikvaren trekker sin klage. Det innebærer at Riksantikvaren sender et brev til Røros kommune der klagen trekkes basert på det en ble enige om i møtet.
I denne saken har Riksantikvaren min fulle støtte både i at han fremmet klagen og i at han nå etter møter med kommunen finner å kunne trekke den. Min erfaring er at for de ulike aktørene som skal etablere næringsvirksomhet er forutsigbarhet en særdeles viktig faktor. Forutsigbarhet sikres blant annet gjennom gode og oppdaterte planer som det ikke dispenseres fra utenom når det er strengt nødvendig. Lokaldemokratiet er også best tjent med at bredt hørte og lokalt vedtatte planer etterleves og at det ikke uthules gjennom dispensasjoner. Riksantikvaren deltar slik jeg vurderer det i mange positive tiltak for å bidra til at kommunen får på plass et styringsverktøy som kan sikre at Røros både kan ivaretas som verdensarv, kulturhistorisk tyngdepunkt og reiselivsmål og samtidig være et livskraftig lokalsamfunn med et godt utbygget næringsliv.