Grunngiving

Jeg kom tilbake fra Afghanistan for noen dager siden etter å ha ledet en delegasjon fra NATO PA til Kabul og Vardat. Vi møtte både den militære og sivile leden innen ISAF, inklusiv general Petreus sin nestleder, den britiske generalen Parker. Vi hadde også møter med The lower and upper house, i det afghanske parlamentet.
Som en del av besøket hadde vi også møte med flere ambassadører, inklusiv den norske, hvor det var en generell diskusjon om den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i landet.
Det er min klare oppfatning at det for øyeblikket er en slags maktkamp mellom Karzai og de land som har sivile vaktselskaper til stede. Vårt planlagte møte med general og leder av ISAF, Petreus, ble avlyst på grunn av det vi oppfattet var intens møtevirksomhet for å finne en politisk løsning på en låst situasjon.
Under det omtalte møte med ambassadørene kom det frem at også de var bekymret for det som skjedde og hvilke konsekvenser det ville få for den totale sikkerheten for alle tilstedeværende i Afghanistan. Det ble også nevnt at president Karzai hadde uttalt at han var villig til å samarbeide med Taliban om nødvendig, noe jeg mener er en trussel, siden det ikke var ment som en del av en mulig fredsløsning men mer en mulig alternativ maktstruktur.
Min bekymring, dersom de sivile vaktselskap må ut, er i hvilken grad dette vil kunne påvirke trusselen mot vårt personell i Afghanistan. Dersom det hele ender med at det blir færre utlendinger igjen i landet er jeg redd for at det kan føre til et økt fokus på våre deltagere der. Jeg imøteser derfor utenriksministerens svar med stor interesse.