Skriftleg spørsmål fra Håkon Haugli (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:232 (2010-2011)
Innlevert: 04.11.2010
Sendt: 04.11.2010
Svart på: 11.11.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Usammenhengende og uoversiktlige sykkelveier er en viktig årsak til alvorlige sykkelulykker. I dag har vi skilt som brukes når sykkelvei/sykkelfelt begynner, men ikke tilsvarende skilt for å vise at sykkelvei/sykkelfelt avsluttes.
Vil statsråden ta initiativ til bedre skilting?

Grunngiving

Syklister har vært involvert i 33 dødsulykker i perioden 2005-08. Barn dominerer statistikken for hardt skadde syklister, mens eldre utgjør en stor andel av de drepte. En dybdeanalyse Statens vegvesen viser at de fleste syklistene blir drept og hardt skadd i tettbygde strøk. En viktig årsak er manglende og inkonsistent tilrettelegging for sykling. Syklistenes landsforbund har etterlyst et mer forståelig sykkelveinett.
I dag brukes skilt for sykkelvei når sykkelveien/sykkelfeltet begynner, men det finnes ikke skilt for å markere sykkelveien/sykkelfeltets avslutning. Til sammenligning finnes det skilt både for begynnelse og slutt på kollektivfelt. Den eneste markeringen av sykkelveiens/sykkelfeltets avslutning i dag, er at langsgående oppmerking (malt stripe) i veibanen opphører. Konsekvensen av denne merkingen, er at syklister må følge med på merkingen i veibanen. I tettbygde strøk med stor trafikk innebærer det en betydelig trafikkrisiko ikke å ha fullt fokus på den øvrige trafikken.
Å synliggjøre brå og farlige overganger mellom sykkelvei/sykkelfelt med egne skilt ville vært et viktig bidrag til økt trafikksikkerhet både for syklister og deres medtrafikanter.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Et sammenhengende og lett lesbart hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder er viktig for å gjøre det trygt og attraktivt å sykle. Det arbeides kontinuerlig med dette som formål, både gjennom bygging av nye anlegg, og gjennom inspeksjon og utbedring av eksisterende anlegg, blant annet med hensyn til skilting og oppmerking. Som en del av denne satsingen arbeides det med å bedre skilting for de syklende gjennom skiltene 751 – 757 ”Vegvisere for sykkelruter”.
Som stortingsrepresentant Håkon Haugli påpeker, markeres oppstarten av sykkelfeltet med skilt 521 ”Sykkelfelt”. Feltet er i tillegg markert med langsgående oppmerking 1008 ”Skillelinje” og symbol 1039 ”Sykkelsymbol”. Sykkelfeltskiltet skal gjentas etter vegkryss.
Avslutning av sykkelfelt markeres ved at den langsgående oppmerkingen opphører. I likhet med alle andre trafikanter må syklistene forholde seg til vegoppmerkingen, og Vegdirektoratet har derfor vurdert det som unødvendig å anvende skilt i tillegg for å angi avslutningen på sykkelfelt.
En direkte sammenligning av sykkelfelt og kollektivfelt er vanskelig, fordi sykkelfeltets avslutning innebærer noe annet i forhold til den øvrige trafikken enn når et kollektivfelt avsluttes. Et kollektivfelt ligger som regel til høyre, og må derfor avsluttes i god tid før kryss, slik at annen trafikk som har til hensikt å svinge av mot høyre skal kunne kjøre i høyrefeltet frem mot krysset. Sykkelfelt vil derimot aldri kunne brukes av andre trafikanter enn syklister på denne måten, på grunn av den smale utformingen. Kollektivfelt oppheves av vegkryss og av vegvisningsskilt som viser annen bruk av feltet, og da skal ikke eget skilt som viser opphevelse av kollektivfelt anvendes.
Sykkelveger er tovegskjørt, og vil i kryss med annen veg være skiltet ved innkjøringen sett i forhold til vanlig veg. Sykkelvegreguleringen opphører ved kryssing av annen veg. Det vil si at skiltet for sykkelveg gjelder fra kryss til kryss slik en rekke andre skilt gjør.
Jeg vil for ordens skyld påpeke at heller ikke Sverige, Finland og Danmark har noe skilt som opphever sykkelveg/sykkelfelt.