Dokument nr. 15:403 (2010-2011) Innlevert: 30.11.2010 Sendt: 01.12.2010 Rette vedkommende: Finansministeren Svart på: 08.12.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Svein Flåtten (H): På grunn av skattesystemets utforming er forvaltningen av 100 mrd. kroner som personlige sparere har i aksjefond i praksis unntatt konkurranse. Det er fordi verdistigninger beskattes hvis man velger sparing i et annet fond. Forvalterne er altså beskyttet av skattesystemet fra innbyrdes konkurranse om forvaltningen. Hva vil statsråden gjøre for å bidra til at ca. 1 million norske sparere får anledning til å bruke sin forbrukermakt til økt konkurranse, som kan gi lavere priser og bedre forvaltning av deres fond?
Sigbjørn Johnsen: Skriftlig spørsmål nr. 403 fra Svein Flåtten overført fra fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren vedrørende skattlegging av andeler i aksjefond. Jeg viser til brev av 1. desember 2010 fra Stortingets president vedlagt følgende spørsmål fra stortingsrepresentant Svein Flåtten. Spørsmålet er overført til Finansdepartementet, som rette fagdepartement.Finansdepartementet følger konkurransen på verdipapirfondsmarkedet tett. I november 2008 sendte Finansdepartementet Kredittilsynets (nå Finanstilsynets) rapport «Konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter» på høring. Oppfølgingen av denne rapporten resulterte bl.a. i endringer i forskriften om forvaltningsgodtgjørelse for verdipapirfondsandeler og i Finanstilsynets rundskriv om avlønning av investeringsrådgivere.Skattleggingen av andeler i aksjefond skjer i utgangspunktet etter samme regler som aksjer. Det vil si at andelshaverne ikke er skattepliktig for inntekter opptjent av fondet, men skattlegges når man mottar utbytte eller realiserer gevinst som overstiger en risikofri avkastning (skjermingsfradraget). Sammenlignet med en løpende beskatning av urealiserte gevinster (verdistigning), vil en realisasjonsbasert beskatning gi en skattekreditt ettersom den utsatte skatten kan anses som et rentefritt lån fra staten. Dette skaper et insentiv til å utsette realisasjon av gevinster. Denne effekten vil imidlertid motvirkes av at urealiserte gevinster ikke inngår i skjermingsgrunnlaget. Dette kan illustreres med følgende eksempel, jf. tabell 1:En person investerer 100 000 kroner i aksjefond A. Anta at kapitalavkastningen i fondet er 10 pst. per år og at skjermingsrenten er 5 pst. Dersom han velger å selge fondsandelene etter to år, blir den skattepliktige gevinsten 10 750 kroner, jf. tabell 1. Skatten blir 3 010 kroner og han sitter igjen med 117 990 kroner etter skatt. Velger han derimot å bytte aksjefond etter ett år, betales 1 400 kroner i gevinstskatt. Vi antar at skattebeløpet belastes en sparekonto hos skattyter, og at rentebeløpet er lik skjermingsrenten. Den realiserte verdien fra aksjefond A på 110 000 kroner investeres så i fond B. Etter ytterligere ett år selges andelene i aksjefond B for 121 000 kroner. Denne investeringen gir en skattepliktig gevinst på 5 500 kroner, og skatten blir 28 pst. av dette, dvs. 1 540 kroner. Etter skatt og tilbakebetaling på sparekontoen med renter sitter personen igjen med 117 990 kroner. I dette tilfellet vil det altså ikke være noe å tjene på å beholde aksjefond A i stedet for å bytte til aksjefond B.Tabell 1 Eksempler på skattlegging av realisasjon av andeler i aksjefondÅr 0År 1År 2Eksempel 1: Aksjefond A selges etter to årMarkedsverdi100 000110 000121 000Skattemessig inngangsverdi100 000105 000110 250Skattepliktig gevinst10 750Skatt på gevinst (28 pst.)3 010Skattyter sitter igjen med117 990Eksempel 2: Aksjefond A selges etter ett år, og beløpet reinvesteres i aksjefond BSkattepliktig gevinst5 000Skatt på gevinst (28 pst., belastes sparekonto)1 400Nettogevinst108 600Markedsverdi110 000121 000Skattemessig inngangsverdi110 000115 500Skattepliktig gevinst5 500Skatt på gevinst (28 pst.)1 540Tilbakebetaling på sparekonto med rente1 470Skattyter sitter igjen med117 990Kilde: Finansdepartementet.Uavhengig av eksemplet vil skattesystemet ikke gi noen innelåsning i eksisterende fond dersom skattyter kan finansiere den løpende gevinstskatten ved å trekke på egne innskudd eller låne til en rente som ikke overstiger skjermingsrenten. Departementet mener at denne forutsetningen må anses som oppfylt i rimelig grad, og at skattesystemet dermed er tilstrekkelig nøytralt til at en unngår innelåsningseffekter av betydning.