Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:460 (2010-2011)
Innlevert: 06.12.2010
Sendt: 06.12.2010
Svart på: 14.12.2010 av arbeidsminister Rigmor Aasrud

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Vil statsråden gå inn for å gjøre noe i forhold til endringer i loven og regelverket om hvordan yrkesskader skal praktiseres i den nærmeste fremtid?

Grunngiving

Det er store urettferdigheter når det gjelder kvinner og yrkesskader. Det å få yrkesskadeerstatning i de såkalte trøste og bære yrkene er nærmest umulig. Selv om man vet at tunge løft som går på bekostning en rygg som kanskje er sliten fra før skje detter ofte. I andre yrker er det mye enklere å komme i betraktning for en yrkesskade. Eksempel er om man arbeider på et kontor og en gjør en forflytning av et møbel og blir skadet blir man ofte dekket og det inngår som en yrkesskade. Men altså det å flytte mennesker gir ikke samme uttelling. Dette må en hevde er diskriminerende ovenfor et likestillingsperspektiv da det arbeider mange kvinner i denne sektoren. Samt at også andre belastninger både på det fysiske og det psykiske plan burde vært tatt med i en yrkesskadesammenheng. En kan også nevne det som har skjedd i forhold til tannhelsesekretærene.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: I dag er det to spor på yrkesskadeområdet; folketrygdlovens særregler ved yrkesskader og yrkesskadeforsikringsloven. Arbeids- og velferdsetaten treffer vedtak etter folketrygden, mens arbeidsgivers skadeforsikringsselskap avgjør krav om erstatning under yrkesskadeforsikringen. Til sammen sikrer ordningen skadelidte full erstatning. Arbeidsdepartementet har ansvaret for folketrygdloven, mens yrkesskadeforsikringsloven hører under Justisdepartementet.
Bakgrunnen for yrkesskadereglene er at de skal fange opp den særlige risikoen for skader og sykdommer som skyldes arbeidet. Det er en risiko som arbeidsgiver kan motvirke eller forhindre, og gir insentiver til forebygging. Reglene gjelder for både kvinner og menn. Arbeidsgiver finansierer yrkesskadeordningen og bør som et utgangspunkt ikke svare erstatning for skader og sykdommer som ikke er en realisering av yrkesrisikoen.
Det er to sentrale vilkår for rettigheter som yrkesskadd etter dette regelverket; yrkesskade eller yrkessykdom.
Som yrkesskade regnes alle skader, sykdommer og dødsfall forårsaket av arbeidsulykke. Dette begrepet tolkes på samme måte i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Etter yrkesskadeforsikringsloven kan imidlertid også skader som ikke skyldes arbeidsulykke godkjennes som yrkesskade, hvis skaden er forårsaket av ”påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser”. Det følger av praksis at arbeidsulykkesbegrepet tolkes liberalt i forbindelse med håndtering av personer. Også skader etter løft i helse- omsorgssektoren kan godkjennes som yrkesskader.
I tillegg kan en rekke nærmere angitte sykdommer likestilles med yrkesskade. Disse følger av en forskriftet om yrkessykdommer – den såkalte yrkessykdomslisten. Den består primært av sykdommer som vanligvis settes i sammenheng med skadelig påvirkning fra arbeidsmiljøet. Muskel- og skjelettplager er imidlertid ikke inkludert. Per i dag er det ikke er tilstrekkelige medisinske holdepunkter for at slike lidelser forårsakes av påkjenninger over tid fra arbeidsmiljøet. Listen gjelder både for folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Etter yrkesskadeforsikringsloven kan imidlertid sykdommer som ikke står på yrkessykdomslisten også godkjennes, dersom de skyldes ”påvirkning fra skadelig stoffer eller arbeidsprosesser”. Muskel- og skjelettlidelser er likevel holdt utenfor denne ”sikkerhetsventilen” i henhold til forarbeidene.
Arbeids- og velferdsetatens saksbehandling i forbindelse med krav om ytelser ved yrkesskader og yrkessykdommer bygger på reglene i forvaltningsloven, og Arbeids- og velferdsetaten treffer vedtak basert på de vilkårene folketrygdloven oppstiller. Er skadelidte ikke enig i avgjørelsen fra Arbeids- og velferdsetaten kan han eller hun få overprøvd både saksbehandling, bevisvurdering og lovanvendelse. Vedtaket kan påklages til NAV Klageinstans. Klageinstansens vedtak kan påankes til Trygderetten, og lovligheten av Trygderettens kjennelser kan prøves direkte for lagmannsretten.
Dagens ordning har blitt kritisert, og det er særlig pekt på tre forhold: For det første at det er to ulike regelsett, for det andre at ordningen forvaltes i to ulike organisatoriske løp, hhv. av Arbeids- og velferdsetaten og forsikringsselskapene, og for det tredje innholdet i visse regler om hva som gir rett til erstatning. For sistnevnte har kritikken særlig gått på at muskel- og skjelettlidelser som utvikler seg over tid, ikke gir rett til erstatning.
Regjeringen har i flere år utredet muligheten for omlegging av yrkesskadeområdet, bl.a. med sikte på å trygge arbeidstakernes rettigheter, og fordi dagens organisering ikke gir tilstrekkelig svar på de utfordringer morgendagens arbeidsliv står overfor. Regjeringen har hatt på høring et forslag som skal svare på disse utfordringene. Sentralt i høringsforslaget står at dagens to regelverk samles i én lov, nye regler om yrkessykdommer, og at en uavhengig enhet i offentlig regi skal avgjøre krav om erstatning etter den nye loven.
Når det gjelder regelverket innebærer høringsforslagets en forenkling på et komplisert rettsområde, og søker å gi et robust og framtidsrettet svar på kritikken mot dagens system. Det legges også opp til at arbeidslivets parter kan få muligheten til å bidra til utformingen av framtidens yrkessykdomsregelverk. En involvering av partene vil også kunne legge til rette for økt forskning på sammenhengen mellom arbeid og sykdom, for eksempel i typiske kvinnedominerte yrker. Det foreslås videre at skader som oppstår akutt i forbindelse med løft av personer skal kunne godkjennes som yrkesskade, selv om det ikke foreligger arbeidsulykke.
Høringsforslaget til ny organisatorisk modell skal sikre viktige hensyn som rettssikkerhet, likebehandling og effektivitet, samtidig som det skal legge til rette for et system godt tilpasset et arbeidsliv i endring.
Som ledd i arbeidet med en ny yrkesskadeordning, satte Regjeringen i 2008 ned et utvalg som har vurdert om dagens yrkessykdomsliste i tilstrekkelig grad fanger opp sykdommer som klart skyldes forholdene på arbeidsplassen. Yrkessykdomsutvalget har revidert listen, og med bakgrunn i omforent faglig erkjennelse foreslås i NOU
2008: 11 Yrkessykdommer tre nye sykdomsgrupper inkludert på den: visse muskel- og skjelettlidelser, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og fosterskader. Utvalget finner at det per i dag ikke er tilstrekkelig faglig grunnlag for å føre nakke- og rygglidelser opp på en ny yrkessykdomsliste. Det kommer også med forslag om unntaksregler for sykdommer som ikke fyller vilkårene for å stå på listen (”sikkerhetsnett”).
Yrkessykdomsutvalgets forslag til ny yrkessykdomsliste er hørt parallelt med regjeringens framlegg til ny organisering av yrkesskadeområdet. Høringen viser at det er delte synspunkter i begge spørsmål.
Regjeringen arbeider for tiden med å følge opp høringen.