Skriftleg spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:423 (2010-2011)
Innlevert: 02.12.2010
Sendt: 03.12.2010
Svart på: 10.12.2010 av justisminister Knut Storberget

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Ifølge politiets egen statistikk har tallet på anmeldelser for brudd på besøksforbud økt med 24,1 prosent det siste året, en dobling de siste fire årene. Dette er svært bekymringsfullt.
Hvilke tiltak vil justisministeren vurdere i lys av den store økningen av brudd på besøksforbud, hvis man ser bort fra elektronisk kontroll?

Grunngiving

De fleste beskyttelsestiltakene for personer utsatt for vold og trusler om vold fra nåværende eller tidligere samlivspartner, er det den truede personen som bærer byrden ved tiltakene, for eksempel gjennom tiltak som sperret adresse eller mobil voldsalarm. Få tiltak, med unntak av besøksforbud og kontaktforbud, har hatt som målsetting å begrense den potensielle voldsutøverens handlingsrom og bevegelsesfrihet. Innføring av elektronisk kontroll kan ha en forebyggende effekt ved at tiltaket oppleves som mer inngripende i voldsutøverens bevegelsesfrihet. Elektronisk kontroll kan gjøre bevissituasjonen enklere for politiet ved brudd på kontaktforbud, fordi de kan dokumentere at vedkommende har brutt forbudet mot å oppholde seg på bestemte steder. Det er bekymringsfullt at pårørende til ofre uttaler at de har mistet troen på at besøksforbud fungerer etter hensikten. Noe som er forståelig når brudd på forbudet gjentas en rekke ganger.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner har vært og er en prioritering for meg, og jeg er helt enig med representanten i at vi må flytte byrden fra offer til overgriper.
Antallet anmeldelser for brudd på besøksforbud er økt fra 428 første halvår 2006 til 829 første halvår i år. Brudd på besøksforbud er straffbart etter straffeloven § 342 første ledd, bokstav c. Straffen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler. Dersom vedkommende tidligere er straffet for tilsvarende forseelse øker strafferammen til 2 års fengsel.
På generelt grunnlag mener jeg det viktigste vi gjør i arbeidet mot vold i nære relasjoner er å forebygge. Men når skaden allerede er skjedd, må best mulige tiltak iverksettes for å beskytte offeret og stanse overgrepene. I tillegg til besøksforbud har vi en rekke andre tiltak tilgjengelig, og det er gjort mye på dette feltet de siste årene.
Ikke minst er kompetansen i politiet økt, og politiet har klare føringer om at denne typen saker skal gis høy prioritet. Det har vært et siktemål å avdekke flere saker, både ved å senke terskelen for å anmelde og ved at politiet håndterer sakene på en bedre måte og bruker de tilgjengelige virkemidler. Det er utviklet en omfattende veileder for politiets arbeid med vold i nære relasjoner, og alle politidistrikt skal ha en egen familievoldskoordinator som har særlig ansvar og kompetanse for å følge opp disse sakene. De siste årene har det også vært en økning i utdelte voldsalarmer, noe som kan være et viktig tiltak for å beskytte voldsutsatte fra ytterligere overgrep.
Vi har grunn til å tro at økningen i antall registrerte voldssaker og ilagte besøksforbud er indikatorer på at politiets arbeid på feltet fører frem. Jeg mener derfor at man i dag har større grad av kunnskap og kontroll med voldssituasjonen i landet. Økningen i antallet overtredelser av besøksforbud antas å ha sammenheng med den økte bruken av ilagte besøksforbud.
For øyeblikket blir to tiltak rettet direkte mot voldsutøveren i saker med ilagt besøksforbud testet ut. Representanten er kjent med at vi jobber med å utvikle et system for elektronisk merking av voldsutøvere, såkalt ”omvendt voldsalarm”. Tiltaket testes i et pilotprosjekt nå, og skal kunne brukes i saker der det er ilagt besøksforbud. Målet er å øke tryggheten for offeret og å flytte byrden av volden over på utøveren. Samtidig er det igangsatt et pilotprosjekt i Asker og Bærum, i samarbeid med Konfliktrådet i Oslo og Akershus, for bruk av tilrettelagte samtaler i saker der det er ilagt et besøksforbud. Erfaringene med disse to tiltakene, i tillegg til det øvrige arbeidet på feltet, vil danne grunnlag for en bedre total håndtering og forebygging av voldssaker, herunder brudd på besøksforbud.
Av andre relevante tiltak kan nevnes at SARA-PV(Spousal Assault Risk Assesment Guide – Police Version)for tiden testes i to politidistrikt. SARA er et strukturert verktøy for å kartlegge risiko for fremtidig vold, for på den måten å kunne sette inn egnede forebyggende tiltak. I tillegg er krisesentertilbudet lovfestet som et kommunalt ansvar med virkning fra 1.1.2010. Dette innebærer at alle kommuner er pliktige å sørge for et krisesentertilbud til alle sine innbyggere, både kvinner, menn og barn. Loven tydeliggjør at det er et offentlig ansvar å sørge for at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner, får vern, hjelp og oppfølging. En viktig grunn til å gi kommunene dette ansvaret, er at det skal bedre samarbeidet mellom de nødvendige akuttiltakene og den mer langsiktige oppfølgingen som mange av de voldsutsatte har behov for.
Som et ledd i oppfølgingen av handlingsplanen ”Vendepunkt” mot vold i nære relasjoner (2008-2011), skal politiets arbeid med vold i nære relasjoner evalueres (tiltak 38 i handlingsplanen). For å få et best mulig inntrykk av politiets innsats skal også brukernes erfaringer vektlegges. Hensikten med tiltaket er å kartlegge behovet for endrede arbeidsmetoder og eventuelle nye tiltak.
Selv om mye er gjort for å bekjempe vold i nære relasjoner de senere årene, vil jeg fortsette arbeidet med å se etter nye løsninger for å sørge for best mulig hjelp til dem som er utsatt for vold og overgrep. Handlingsplanen ”Vendepunkt” virker ut 2011. På nyåret vil det derfor igangsettes et arbeid i Justis- og politidepartementet for å utarbeide en ny handlingsplan på feltet. I arbeidet med den nye handlingsplanen vil det selvsagt være vesentlig å se etter nye tiltak for å beskytte best mulig, og for å i større grad enn i dag å flytte byrden fra offer til overgriper.