Ib Thomsen (FrP): Hvordan stiller statsråden seg til at det i TV2-avtalen foreligger et konkurransevridende påbud om å distribuere TV2 til en antatt "markedspris" for kabelselskapene, mens parabolselskapene er unntatt det samme påbudet?
Grunngiving
Et bærende prinsipp når en snakker om markeder er at disse reguleres av tilbud og etterspørsel. Markedspris er til enhver tid den prisen markedet er villig til å betale for en vare, og begrepet i seg selv er derfor avhengig av den dynamikken som skjer mellom tilbuds- og etterspørselssiden. Med én gang det gjøres inngrep i et marked, vil også markedsprisen som konsept settes på prøve.
Likevel er det altså dette som skjer på med statens avtale med TV2. Siden Kulturdepartementet fortsatt ønsker at en kommersiell allmennkringkaster skal være tilgjengelig i kabelnettet for TV videreføres også formidlingsplikten, men samtidig legges det føringer for at det nå er markedspris som skal betales - en "markedspris" i en situasjon uten dynamikk i verken tilbud eller etterspørsel, altså. I den samme situasjonen må parabolselskapene forhandle om formidling av kanalen, siden det ikke eksisterer formidlingsplikt i paraboldistribusjonen.
Alt dette gjør at kanalmarkedet blir et vridd marked, og hvor fastsettelsen av "markedspris" blir vanskeliggjort.