Skriftleg spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:671 (2010-2011)
Innlevert: 13.01.2011
Sendt: 14.01.2011
Svart på: 21.01.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Viser til skriftlige spørsmål nr. 15:1255 (2008-2009) der statsråden bl.a. svarer følgende: "Statens forurensingstilsyn vil kartlegge en rekke av erstatningsstoffene for PFOS i miljøet for å se hvorvidt stoffene kan gjenfinnes i naturen. De første dataene ventes tidlig i 2010 og vil være viktige for å vurdere hvorvidt ytterligere tiltak knyttet til brannskum skal settes i gang."
Kan statsråden svare hva disse dataene har gitt til svar og om ytterligere tiltak knyttet til brannskum er/blir vurdert?

Grunngiving

Bakgrunnen for dette spørsmålet er at flere selskaper har utviklet helt fluorfrie brannskum med alle nødvendige godkjenninger og sertifiseringer som er 100 % nedbrytbare. Slikt brannskum er tatt i bruk i stor skala over hele verden. Også i Norge har lokale brannvesen noen få steder gått over til nytt fluorfritt skum (bl.a. Lindås og Mæland brannvesen i Nordhordland). På grunn av kostnadene vedrørende utskiftning og destruering av nåværende skum, vegrer imidlertid mange store firmaer seg så lenge det nåværende "erstatningsskummet" enda er tillatt.
Det er derfor ønskelig med en tilbakemelding fra statsråden hva som er gjort på dette området så langt og en vurdering av hva som vil bli gjort i tiden fremover.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norge innførte i 1997 forbud mot å bruke PFOS-holdig brannskum. I EU er det tillatt å bruke slikt brannskum fram til 27. juni 2011. Denne typen brannskum er i dag hovedsakelig erstattet av brannskum som inneholder andre perfluorerte forbindelser.
Perfluorerte forbindelser er en stor gruppe kjemiske stoffer, der kunnskapen om helse- og miljøegenskapene fortsatt er mangelfull for de fleste forbindelsene. Restriksjoner i ulike land har først og fremst omfattet miljøgiften PFOS.
Produktkontrolloven § 3a pålegger virksomheter som bruker produkt som kan medføre helseskade eller miljøforstyrrelse en selvstendig plikt til å vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for helse- eller miljøskade. Dersom det finnes et slikt alternativ, skal virksomheten velge dette alternativet hvis dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Industrien skal være kjent med fluorfrie alternativer, men de arbeider med ytterligere testing og risikovurderinger før de mener at fluorfrie alternativer kan erstatte fluorbasert brannskum.
Klima- og forurensingsdirektoratets kartlegging av forekomst av erstatningsstoffer i brannskum fra 2009, viser nivåer i jord og vann av noen perfluorerte forbindelser, først og fremst et stoff som kalles ”6:2 FTS”, som er minst like høye. Mengdene i jord er vesentlig lavere enn nivåene hvor man mener å se effekter i naturen, men det mangler samtidig fortsatt i stor grad studier som gjør det mulig å sammenligne mengdene vi finner i miljøet med nivåer hvor det er nødvendig å gjøre tiltak
Det nye europeiske kjemikalieregelverket REACH forventes å være et viktig virkemiddel for å øke kunnskapsnivået om og sikkerheten rundt perfluorerte forbindelser. REACH pålegger industrien å registrere egenskaper, bruk og farlighet ved kjemikalier og forventes å gi økt kunnskap om hvorvidt det er behov for ytterligere risikoreduserende tiltak ved stoffer vi har fokus på.
For det mest brukte erstatningsstoffet i brannskum (6:2 FTS) var det i følge Det europeiske kjemikaliebyrået registreringsfrist 1. desember 2010, og miljøvernmyndighetene vil få tilgang til slik informasjon i løpet av 1. halvår 2011. Klima- og forurensningsdirektoratet vil vurdere informasjonen opp mot dataene som finnes om forekomst av stoffet i miljøet. Dette vil danne grunnlag for å vurdere om det er nødvendig å innføre ytterligere tiltak for erstatningsstoffene i brannskum.
Jeg mener at det er viktig å vurdere tiltak mot erstatningsstoffer for miljøgiften PFOS om det viser seg at også de kan utgjøre en helse- eller miljørisiko. Kunnskapsgrunnlaget har hittil ikke vært tilstrekkelig for å iverksette konkrete tiltak, men ny informasjon vil forhåpentligvis gjøre det mulig å vurdere dette bedre i løpet av kort tid.