Skriftleg spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:738 (2010-2011)
Innlevert: 24.01.2011
Sendt: 24.01.2011
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Svart på: 02.02.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Nationen 15. januar skriver om at slaktebilen til Mobilslakt A/S har siden 2006 sørget for kortreist kjøtt på Vestlandet. Nå vil Mattilsynet stoppe den planlagte slaktinga, årsaken er at det mobile slakteriet mangler toalett og garderobe som kan følge slaktebilen rundt. De ansatte på bilen kan bruke toalettene på de gårdene de slakter på. Det er også viktig for dyrevelferden at dyrene blir minst mulig stresset før slakting.
Vil statsråden gripe inn imot dette byråkratiske reglementet?

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Om Mobilslakt AS

Jeg er kjent med at spørsmål som gjelder Mobilslakt AS er til behandling i Mattilsynet. Mattilsynet har opplyst at virksomheten Mobilslakt AS ikke har endelig godkjenning, men har drevet aktivitet ut fra dispensasjonsvedtak. Det har vært mye kontakt mellom Mattilsynet og Mobilslakt AS når det gjelder endelig godkjenning med veiledning om hvilke forhold ved driften og utstyret Mattilsynet vurderer som ikke tilfredsstillende. Mattilsynet har opplyst at det gjenstående kravet som stilles for at virksomheten skal kunne gis endelig godkjenning, er en tilfredsstillende toalettløsning og at virksomheten inspiseres fysisk. Fordi behandlingen av saker som gjelder Mobilslakt AS fortsatt pågår, er det ikke riktig av meg å ta del i de konkrete faglige vurderingene Mattilsynet gjør.

Om aktuelt regelverk

Hygienekrav til næringsmiddelvirksomheter og krav om registrering eller godkjenning er fastsatt i forskrifter hjemlet i matloven. Alle slakterier, også de mobile, er omfattet av regelverket om næringsmiddelhygiene. Tilsyns- og vedtaksmyndigheten er lagt til det lokale, regionale eller sentrale mattilsynet. Mattilsynet skal på uavhengig grunnlag stå for tolkningen av dette regelverket og utøvelse av faglig skjønn i konkrete enkeltsaker. Klager på vedtak fattet av Mattilsynets distriktskontor skal avgjøres av regionkontoret. Klager på vedtak fattet av Mattilsynets regionkontor skal avgjøres av hovedkontoret.
På generelt grunnlag kan jeg si at Mattilsynet forvalter regelverk som ivaretar mange ulike formål, bl.a. trygg mat, forbrukerhensyn, dyrevelferd og miljøvennlig produksjon. Dette er alle viktige formål, men matlovens viktigste formål er helsemessig trygg mat. Hensynet til mattryggheten er grunnleggende for de kravene som regelverket stiller, og grunnleggende når ulike forhold skal vurderes og avveies ved forvaltning av reglene.
Forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) fastsetter allmenne krav til alle typer næringsmiddelvirksomheter. Forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften) fastsetter tilleggskrav til virksomheter som framstiller mat fra dyr, for eksempel slakterier. Forskrift 22. desember 2008 nr. 1622 om særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum (animaliekontroll-forskriften) fastsetter tilleggsregler om kontroll av mat fra dyr. Forskriftene trådte i kraft 1. mars 2010.
Regelverket på matområdet er i hovedsak EØS-basert. De nevnte forskriftene gjennomfører forordningene (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene, (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse og (EF) nr. 854/2004 om fastsettelse av særlige regler for gjennomføringen av offentlig kontroll av produkter av animalsk opprinnelse beregnet på konsum. Forordningene ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 137/2007 av 26. oktober 2007 med forbehold om Stortingets samtykke. Stortinget ga enstemmig samtykke til dette
2. juni 2008, jf. St.prp. nr. 46 (2007-2008) og Innstilling S. nr. 273 (2007-2008).
Næringsmiddelhygieneforskriften fastsetter allmenne bestemmelser, blant annet om tilgang for personalet til toaletter, håndvasker og garderober og om personlig hygiene. På visse områder gir animaliehygieneforskriften tilleggsregler med større detaljering.
Grunnen til at det er særskilte tilleggskrav til virksomheter som framstiller mat fra dyr, er at næringsmidler av animalsk opprinnelse kan utgjøre en fare for menneskers helse dersom de ikke framstilles eller håndteres under tilfredsstillende hygieniske forhold. Slakting er en aktivitet der det legges stor vekt på god hygiene for å unngå helsefare, for eksempel spredning av kjente smittestoffer som salmonellabakterier eller E. coli.
Kravene i de nye forskriftene er i hovedsak mer målrettet og mindre detaljerte enn før. Det er i større grad opp til den ansvarlige for virksomheten å vurdere hvilke tiltak som er nødvendige. Mattilsynet skal ut fra en faglig vurdering ta stilling til om de tiltakene som virksomheten iverksetter, anses tilstrekkelige til å oppfylle kravene i regelverket. Det gjelder så vel kravene til lokaler og utstyr som kravene til rutiner og internkontroll. For visse virksomheter omfattet av animaliehygieneforskriften, herunder for slakterier, skal Mattilsynet på forhånd godkjenne virksomheten før den kan starte sine aktiviteter.
Gode fasiliteter er viktige for god hygiene, og god hygiene er essensielt for trygg mat. Kravene til toaletter, håndvask, garderober og personlig hygiene er sentrale elementer for å sikre at aktivitetene gjennomføres på en slik måte at sluttproduktene blir trygge. Risiko for spredning av matbåren sykdom øker dersom mulighetene for god personlig hygiene ikke er optimale, eller dersom personalet bruker allment tilgjengelige toaletter. Dette er årsaken til at det ut fra smittefaglige hensyn har vært lagt vekt på at personalet i næringsmiddelvirksomheter skal ha egnet personaltoalett der andre ikke har tilgang. Allment tilgjengelige toaletter eller private toaletter gir mindre oversikt over brukerne, også med tanke på spredning av mulig overførbare sykdommer.
Kravene til toaletter, håndvask og garderober kan være vanskeligere å etterkomme ved visse driftsformer, for eksempel ulike typer mobile aktiviteter eller utendørsmarkeder. Dette gir ingen grunn til å lempe på kravet om at maten skal være helsemessig trygg. For aktiviteter med lav hygienisk risiko kan det likevel aksepteres enklere løsninger. Eksempler på dette kan være salg av frukt og grønt, emballert mat eller vaffelsteking. Næringsmiddelhygieneforskriften har derfor egne bestemmelser for slike aktiviteter.
Dyrevelferd, som omtales i spørsmålet, er landbruks- og matministerens faglige ansvar. De særskilte tilleggsreglene for slakterier i animaliehygieneforskriften omfatter krav til dyrevelferd, blant annet om transport av levende dyr til slakteriet og oppstalling av dyr. Kravene skal, sammen med andre bestemmelser om transport av dyr og dyrevelferd i slakterier, blant annet gitt i forskrift 28. august 1995 nr. 775 om dyrevern i slakterier, ivareta hensynet til dyrevelferden.