Svar
Grete Faremo: Innledningsvis vil jeg nevne at departementet tidligere hadde den direkte etatsstyringen av det enkelte politidistrikt. Da Politidirektoratet ble opprettet og politireformen vedtatt av et bredt flertall i Stortinget, innebar dette også vesentlige endringer i styringen av norsk politi. Etatsstyringsoppgavene for politidistriktene og de fleste særorganene ble delegert til Politidirektoratet. Dette gjelder også ressursfordeling, intern organisering og resultatoppfølging.
Politidirektoratet foretar en årlig økonomisk rammetildeling til politi- og lensmannsetaten på grunnlag av en omforent fordelingsmodell som tar hensyn til det enkelte distrikts oppgaver og lokale forhold forøvrig. Det er politimesteren sitt ansvar å fastsette både årsverksrammen og midler til drift og investeringer, innenfor denne rammetildelingen.
Politi og påtalemyndighet har fått tilført betydelige ressurser under denne regjeringen. Bevilgningen er økt fra 8,2 milliarder kroner i 2005 til 12,2 milliarder kroner i 2011, en økning på 4,0 milliarder kroner (48,8 prosent). I 2010 ble budsjettet økt med hele 1,3 milliarder kroner, hvilket er tidenes største økning i politibudsjettet. Denne veksten er videreført i 2011. Bevilgningen til politi- og påtalemyndighet er i 2011 i tillegg økt med 547 millioner kroner. Regjeringen har med denne budsjettøkningen lagt til rette for en betydelig stillingsvekst i politiet fra 2005 og frem til i dag, både gjennom nye stillinger og økt opptak av studenter på Politihøgskolen.
Når det gjelder kriminalitetsutviklingen, viser antallet anmeldte forbrytelser en nedgang på 2,4 prosent fra 2009 til 2010. Politirektoratets årsrapport, basert på etatens STRASAK-tall, viser at nedgangen knyttes særlig til kategorien vinning, som hadde en relativt sterk tilbakegang på 5,9 prosent siste år.
Gjennomsnittlig oppklaringsprosent på slutten av 2010 var 37,4 %, som representerer det høyeste nivå på oppklaringsprosenten i femårsperioden og hele 3,1 prosent økning siden 31.12.2009. Måltallet er 38 %. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser var 122 og ble redusert med en dag i løpet av 2010, men viser en økning på ti dager i femårsperioden. Måltallet er 120 dager.
Politidirektoratet, som har forelagt spørsmålet for politimesteren i Troms, opplyser at:
”Antall rettskraftige dommer i saker fra Troms politidistrikt er i 2010 på samme nivå som i 2009. En økning av registrerte straffesaker kombinert med økt oppklaringsprosent (49,7 %) har ført til noe lengre saksbehandlingstid (107 dager) og større restanser ved årsskriftet enn hva som var målsettingen.
Økningen i restanser skyldes også økt liggetid ved retts- og påtaleenheten. I noen grad kan dette tilskrives unormal høy utskiftning av jurister samt endrede arbeidstidsbestemmelser. Samtidig har politidistriktet i 2010 etterforsket mange store og krevende narkotika- og sedelighetssaker.
Politimesteren opplyser at reduksjon av restanser og saksbehandlingstid vil være et hovedfokus i distriktet for inneværende år, hvilket man med dagens ressurser har som målsetting å komme i mål med.”
Budsjettet for 2011 er ikke fordelt på politidistriktene, men fra 2009 til 2010 hadde Troms politidistrikt en budsjettøkning på 12 %. Sammenlignet med gjennomsnittlig økning på 9,3 for politidistriktene, viser dette at Troms politidistrikt har hatt en betydelig budsjettøkning og at det ligger godt over måltallene for både oppklaringsprosenten og saksbehandlingstiden. Jeg har derfor tillit til at politimesteren disponerer ressursene på en måte som kommer hele politidistriktet til gode.