Skriftleg spørsmål fra Borghild Tenden (V) til justisministeren

Dokument nr. 15:784 (2010-2011)
Innlevert: 31.01.2011
Sendt: 31.01.2011
Svart på: 03.02.2011 av justisminister Grete Faremo

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Er statsråden enig med Utlendingsnemnda (UNE) i at menneskerettighetsorganisasjoner - gjennom brevkampanjer, aksjoner o.l. - bidrar til å sette enkeltpersoner som skal sendes ut av landet i fare?

Grunngiving

En rekke organisasjoner, som Amnesty og Antirasistisk senter, har protestert mot at en person ble tvangsutsendt til Syria. I den forbindelse uttalte en avdelingsdirektør i UNE til VG nett 21.01.11 at disse organisasjonene bidrar til å sette enkeltmenennesker som blir sendt ut av landet i fare. Ifølge VG mener menneskerettighetsorganisasjonene at en inhuman norsk asylpolitikk kan ha skyld i at enkelte får store problemer når de blir kastet ut av Norge. UNE mener at organisasjonene selv må ta en del av ansvaret for at enkelte får problemer når de returneres til hjemlandet.

- Personlig eksponering i vestlige medier vil kunne skape fare for enkeltpersoner som blir eksponert, også i saker der det tidligere ikke har foreligget slik fare. Brevkampanjer og lignende kan bidra til å sette en person i myndighetenes søkelys og dermed også i fare, uttaler avdelingsdirektør Jon Arne Jensen til VG nett.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Jeg vil innledningsvis understreke at det, både i henhold til flyktningkonvensjonen og norsk lov, i utgangspunktet er likegyldig hvorvidt en eventuell forfølgelsesfare har oppstått før eller etter utreise fra hjemlandet, eller om faren for forfølgelse skyldes søkerens egne handlinger (subjektiv sur-place) eller forhold uavhengig av søkerens opptreden, som for eksempel et regimeskifte i hjemlandet (objektive surplace). Det avgjørende for vurderingen av beskyttelsesbehovet, er om det på vedtakstidspunktet foreligger en tilstrekkelig reell fremtidig fare for forfølgelse ved retur.
I saker hvor enkeltpersoner skal returnere hjem, har utlendingsmyndighetene vurdert sakene dit hen at det ikke foreligger et beskyttelsesbehov. På grunn av asylsakers sensitive karakter er utlendingsmyndighetene underlagt streng taushetsplikt i enkeltsakene, blant annet for å hindre at det oppstår et beskyttelsesbehov i etterkant av utlendingsmyndighetenes behandling av sakene, for eksempel ved at søkeren havner i søkelyset til myndighetene i hjemlandet. Det kan ikke utelukkes at eksponering av enkeltpersoner i media, kampanjer, aksjoner og lignende, i verste fall kan medføre at det oppstår en risiko for forfølgelse ved retur av personer som i utgangspunktet ikke hadde et beskyttelsesbehov da de forlot hjemlandet, eller da saken først ble behandlet av utlendingsmyndighetene.
Hvorvidt slike handlinger vil medføre et beskyttelsesbehov i den enkelte sak, vil alltid måtte vurderes konkret. Det er, som kjent, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som må foreta slike konkrete vurderinger i hver enkelt sak. Der en søknad om beskyttelse tidligere er endelig avslått av UNE, og det foreligger nye bevis eller nye opplysninger som kan gi grunn for en annen vurdering av beskyttelsesbehovet, har UNE plikt til å foreta en ny vurdering av utlendingens sak før utsendelsen iverksettes.