Grunngiving

Både Norge som fiskerinasjon og fiskerinæringen selv er helt avhengig av et positivt omdømme både nasjonalt og internasjonalt slik at de seriøse næringsaktørene som denne næringen i all hovedsak består av skal kunne få solgt sine produkter til en best mulig pris. Når en så da igjen får seg forelagt en sak om fusk og skatteunndragelser i milliardklassen innen fiskerinæringen, så er dette svært alvorlig og må gripes fatt. Selv om en kan være uenig i det nivået på det norske skatte- og avgiftssystemet så må man innrette seg etter de regler som til enhver tid er gjort gjeldende. Det en virkelig kan finne grunn til å stille spørsmål ved, og som ikke bare er en ren skattesak, er det faktum at undersøkelsen har avdekket at fiskeritillatelser skifter eier uten at skatt blir betalt og at det omsettes fisk om ikke er registrert fanget. Det vises videre til juks med kvoter og bevisst feilregistrering av hvilken fisketype som er levert. Dette er nok en sak som er med på å svekke omdømme til norsk fiskerinæring, dersom det som avdekkes i rapporten medfører riktighet. Det er derfor viktig at man nå foretar en gjennomgang av dagens kontrollrutiner og regelverk for å se om disse fungerer på en tilfredsstillende måte. Det kan ikke være slik at et lite mindretall i næringen skal kunne få ødelegge for det massive flertallet av serøse aktører i bransjen. Norsk villfisknæring har fått en rettighet til å kunne høste av våre nasjonale ressurser basert på det som er en bærekraftig høsting. Det er derfor viktig at man har en god oversikt over at denne høstingen skjer innenfor de rammer som er satt. Dersom noen tar seg til rette så vil dette kunne går utover noen andre som ikke fusker. Jeg ser frem til statsrådens redegjørelse om hva Regjeringen og statsråden nå vil foreta seg. Dette er som sagt ikke bare en skattesak, men i aller høyeste grad både en sak om omdømme og norsk fiskeriregelverk og kontroll