Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:856 (2010-2011)
Innlevert: 08.02.2011
Sendt: 09.02.2011
Svart på: 17.02.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Transportetatene og Avinor er i Retningslinje 1 for arbeidet med NTP 2014-2023 bedt om å belyse viktige problemstillinger som krever spesiell oppmerksomhet i utformingen av et framtidsrettet og samordnet transportsystem. Resultatet skal være et viktig grunnlag for etatene og for SD i arbeidet med ny NTP. Det foreligger en hovedrapport og en rekke prosjektrapporter. Svært få om noen kompetansemiljø utenfor etatene selv er brukt.
Hvordan vil statsråden sikre fornyelse og uvikling i NTP-arbeidet?

Grunngiving

Til grunn for Utredningsrapporten ligger et stort antall tverretatlige utredninger. Felles for disse at det knapt finnes bruk av kompetanse og kilder utenfor etatmiljøene.
Det burde kunne være nyttig nettopp i utarbeidelsen av grunnlaget for det konkrete arbeidet i etatene og det videre arbeid i Samferdselsdepartementet med ny NTP for perioden 2014-2023 å få innspill, analyser og synspunkt fra andre relevante transportfaglige miljøer innenlands og utenlands. Ikke minst burde det kunne være interessant med slike bidrag fra de øvrige skandinaviske land som generelt synes å ligge foran Norge når det gjelder moderne og sikker transport. Jeg oppfordrer derfor statsråden til å sørge for at etatsmiljøenes konklusjoner slik de foreligger i Hovedrapporten blir utfordret av annen kompetanse for å sikre utvikling og fornyelse innen samferdselspolitikken i Norge. Det trengs.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Som representanten Sortevik peker på har transportetatene og Avinor fått et omfattende utredningsoppdrag gjennom Retningslinje 1 for NTP 2014-2023. Den nylig framlagte hovedrapporten fra utredningsfasen presenterer de viktigste funnene i enkeltrapportene som etatene og Avinor i fellesskap har utarbeidet. Dette arbeidet omfatter et svært bredt spekter av emner som har betydning for utviklingen av transportsektoren og for transporten sin rolle i samfunnet.
Det er i hovedsak transportetatene og Avinor som har stått for utredningsarbeidet, men alle fylkeskommunene og de fire største byene har vært involverte gjennom det nyopprettede kontaktforumet. I tillegg har den sentrale referansegruppen, hvor mer enn 30 bruker- og interesseorganisasjoner og flere andre statlige etater er medlemmer, vært orientert om arbeidet og har hatt mulighet til å komme med innspill underveis.
Som en del av utredningsarbeidet for nordområdene, hvor det er gitt egne utredningsoppdrag som en del av NTP-arbeidet, har det vært holdt workshop’er med representanter for ulike næringsområder. Det har også vært møter med andre aktører og myndigheter i Sverige, Finland og Russland.
Transportetatene og Avinor melder at de har stor nytte av kontaktene med næringsliv, ulike interesseorganisasjoner og eksterne fagmiljø. Jeg ser selv fram til de tilbakemeldingene på utredningsarbeidet vi nå får gjennom møtene med alle fylkeskommunene og de fire største byene i februar/mars. Politisk ledelse har også jevnlig møter med representanter for næringslivet i Samferdselsdepartementets Transport- og logistikkforum, der vi senest i forrige uke fikk nyttige tilbakemeldinger på transportetatenes og Avinors arbeid i utredningsfasen.
Gjennom den organiseringen vi har hatt av arbeidet med NTP over mange år har transportetatene og Avinor utviklet et godt faglig samarbeid. Etatene og Avinor har dessuten utstrakt kontakt med ulike fagmiljø utenfor egne virksomheter, som for eksempel konsulent-/rådgivnings- og forskningsmiljø og andre offentlige organ. I arbeidet i utredningsfasen er det benyttet en rekke underleverandører fra disse miljøene, både egne bestillinger i forbindelse med konkrete oppdrag (gjennom rammeavtaler med Transportøkonomisk institutt, Møreforskning og Sitma AS) og bruk av informasjon fra annet utredningsarbeid, som for eksempel Perspektivmeldingen, Klimakurprosjektet og Statistisk sentralbyrå sine befolkningsprognoser. Slik er det mange ulike ”eksterne” kilder i dette arbeidet. Arbeidet med Nasjonal transportplan vil til enhver tid vil bygge på både eksisterende kunnskap og utvikling av ny kunnskap.
Jeg er enig med representanten Sortevik i at det er nødvendig å legge til rette for at NTP-arbeidet utvikles og fornyes. Det faglige grunnlaget for de politiske beslutningene i transportsektoren må være solide og bygge på analyser om mulige utviklingstrekk, slik at tiltakene som prioriteres i transportsektoren står på tryggest mulig grunn. Vi vil legge til rette for at planarbeidet ivaretar de hensyn som en slik langsiktig plan for utvikling av transporten i Norge nødvendigvis bør omfatte. I det planarbeidet vi nå forbereder, legges det for eksempel opp til en mer strategisk og mindre detaljert NTP enn tidligere. Samtidig er det er noen tema som krever større plass enn før i planarbeidet.
Rapporten fra utredningsfasen og planforslaget fra transportetatene og Avinor er noe av grunnlaget for stortingsmeldinga om NTP. Departementet har selvsagt også andre utrednings- og forskningsaktiviteter å bygge arbeidet på. Dette omfatter informasjon fra både innland og utland. Jeg vil ut fra de erfaringene vi nå er i ferd med å få fra utredningsfasen se på hvordan vi på beste vis kan sikre oss informasjonen vi har behov for i det videre arbeidet med NTP 2014-2023. Vi har mottatt mye godt underlagsmateriale fra utredningsfasen. Jeg vil selvsagt likevel vurdere om det kan være andre fornuftige tilnærminger i det forberedende arbeidet med neste transportplan. Slik vil vi hele tiden vurdere prosessene og skrittvis utvikle og fornye utrednings- og planarbeidet.