Skriftleg spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1043 (2010-2011)
Innlevert: 11.03.2011
Sendt: 11.03.2011
Svart på: 23.03.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Avisen Vårt Land har den 8- 9 og 10.03 i flere artikler satt søkelys på mengden av gamle kirker som krever enorme beløp for å vedlikeholdes. Mange av kirkene er ikke i bruk og er heller ikke funksjonelle for å ivareta dagens kirkelige behov. Av de 1620 kirkene som finnes er mange vernet og fredet noen på grunn av sin unike arkitektur.
Vil ministeren legge til rette for at riksantikvaren enklere kan oppheve verning av kirker som ikke er spesielt sjeldne og der kommunen og kirken selv mener det er formålstjenlig?

Grunngiving

Mange gamle kirker blir lite, eller ikke brukt og enkelte steder ligger kirkene ganske tett. Kommunene som er ansvarlig for sine kirker har i mange tilfeller store økonomiske utfordringer med vedlikeholdet av disse. Resultatet sees på det store forfallet som mange kirker tydelig bærer preg av.
Dersom det gis mulighet for å ta ned eller endre på bruksform på kirker som det ikke er behov for og som ikke har særlig verneverdi så vil det muligens åpne mulighet for nye funksjonelle kirker. Disse vil da bli flotte symboler for vår tids kirkebygg.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: I Norge har vi i alt ca. 1620 kirker. Kirkene våre er mange steder både de eldste og mest påkostede offentlige bygningene. Fram til slutten av 1700-tallet var Kirken som institusjon nesten enerådende som bestiller av større bygge-, dekorasjons- og utsmykkingsoppgaver i Norge. I motsetning til de andre landene i Skandinavia hadde ikke vi eget kongehus eller en vel utviklet adel som sto for dette. Viktige deler av vår materielle kunst- og kulturhistorie på 1500-, 1600- og deler av 1700-tallet har derfor sitt opphav i Kirkens bestillinger, og dette befinner seg fremdeles i eller, rettere sagt, er i stor grad våre kirker.
Det er kun et fåtall av kirkene våre som er formelt fredet. Alle kirker som er bygget før 1650 er automatisk fredet. Kun en håndfull nyere kirker fredet etter kulturminneloven ved eget vedtak. Det er nødvendig med særskilt tillatelse fra Riksantikvaren for å gjøre inngrep i disse fredete kirkene.
Alle kirker bygget før 1850 og et utvalg kirker bygget etter 1850 har status som verneverdige. Disse skal behandles i tråd med retningslinjene for forvaltning av kirker som er tatt inn rundskriv utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet i mai 2000 (kirkerundskrivet). I disse sakene treffer biskopen vedtak om endringer, ombygging og eventuell avhending etter antikvarisk rådgivning fra Riksantikvaren.
I desember 2010 skrev Riksantikvaren brev til bl.a. biskopene og inviterte til et samarbeid om revisjon av dette rundskrivet. Formålet er å forbedre og ytterligere effektivisere saksbehandling og diskutere roller og ansvarsfordeling i håndtering av saker som omhandler endringer og antikvarisk forvaltning av kirkene og kirkenes omgivelser. Det er opprettet en arbeidsgruppe som startet sitt arbeid den 18. mars 2011. Gruppen har som mål å levere sitt forslag til Miljøverndepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet innen 1. november 2011.
Vern gjennom bruk er det beste vern også når det gjelder kirkene våre. Det er viktig at vernet av kirkene ikke legger hindringer i veien for den praktiske bruken av dem. Dette legger Riksantikvaren stor vekt på både i sin myndighetsutøvelse og antikvariske rådgivning.
Norske myndigheter må også etter hvert forholde seg kirkebygg som ikke lenger skal benyttes som menighetskirker. Selv om dette ikke foreløpig har vært noen stor utfordring i Norge, ser vi at dette etter hvert vil bli mer aktuelt. Ettersom det er forholdsvis få fredete kirker, vil opphevelse av fredning neppe være aktuelt. Når det gjelder de verneverdige og kirker for øvrig, er det biskopene og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet som i dag har ansvar.
Jeg regner med at arbeidsgruppen som nå går i gang med sitt viktige arbeid, vil legge stor vekt på å finne gode løsninger som ivaretar både verneinteresser og bruksinteresser.