Skriftleg spørsmål fra Line Henriette Holten (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1053 (2010-2011)
Innlevert: 14.03.2011
Sendt: 14.03.2011
Svart på: 18.03.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Line Henriette Holten (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Holten (KrF): Vil miljø- og utviklingsministeren sørge for at Benin tas inn i Olje- for utvikling-programmet, og samtidig ta initiativ overfor Verdensbanken for å få til et internasjonalt samarbeid om fjerning av de norskproduserte utrangerte oljeinstallasjonene som står og lekker på sokkelen utenfor Benin?

Grunngiving

I 1979 signerte det norske oljeselskapet Saga Petroleum en avtale med regjeringen i det vestafrikanske landet Benin om å utvikle oljefeltet Seme. Sagas utbygging på Semefeltet i Benin ble finansiert av norske banker, med statsgaranti fra Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek). Giek krevde at minst 70 prosent av leveransene til utbyggingen måtte komme fra norske selskaper. Samlet kom utgiftene kom opp i nærmere 900 millioner kroner.
Norske leverandører var: Kværner Engineering, Odfjell Drilling, Aker Stord, Wilhelm Wilhelmsen, Det Norske Veritas, Vigor A/S, Lufttransport A/S, Rynes shipping, Polaris Assuranse AS og Anchor. Seme-feltet startet produksjonen i 1982. Men i 1985 sa regjeringen i Benin opp avtalen med Saga og sparket selskapet ut av landet. PÅ dette tidspunktet
skyldte Benin norske banker 550 millioner kroner, som landet ikke maktet å betale renter og avdrag på. I 1998 ble Seme-feltet stengt.
I dag sitter regjeringen Benin igjen med restene av det mislykkede oljeeventyret. Norskbygde oljeinstallasjoner blir karakterisert som tikkende miljøbomber. Myndighetene i Benin har i følge avisen Vårt Land flere ganger bedt Norge om hjelp til å rydde opp i oljemiseren fra 80-tallet. Både norske myndigheter og Verdensbanken har i ettertid konstatert at Benin gjorde en dårlig avtale.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Når det gjelder norsk bistand til Benin på oljesektoren har landet hatt deltakere på Petrads kurs i petroleumsforvaltning i Norge. Benin er også inkludert i Olje-for-Utviklings regionale satsing i Vest-Afrika for nettverks- og kapasitetsbygging, en satsing som er etablert for å møte den store etterspørselen fra en del mindre land i regionen.
Når det spesifikt gjelder Seme-feltet utenfor Benin finansierte Norge nylig en studie av situasjonen der, ”Status Review of Oilfield Facilities at Seme Field, Benin” utført av konsulentselskapet Poyry Energy. Oppdragsbeskrivelsen ble utarbeidet i samråd med Benins myndigheter. Studien i seg selv gir intet faglig grunnlag for å hevde at feltet representerer en “tikkende miljøbombe”, men påpeker usikkerhetsmomenter som det er viktig å følge opp.
Verdensbanken forbereder i disse dager en miljøgjennomgang av Seme-feltet. Det er min forståelse at gjennomgangen tar sikte på å foreslå tiltak for å redusere risikoen for lekkasjer og anbefale grunnleggende oljeberedskapsutstyr samt kostnadsberegne dette. Videre vil det kartlegges ulike scenarier for nedmontering av hele eller deler av installasjonene.
All Benins bilaterale gjeld til Norge som følge av satsingen på Seme-feltet ble slettet i år 2000. Etter at kontrakten med Saga Petroleum ble sagt opp av Benins myndigheter i 1985 og Saga måtte forlate landet, ble Seme-feltet drevet av andre utenlandske selskaper, bl.a. fra Sveits og fra USA, i ytterligere 12 - 13 år.
Jeg mener at Norges direkte befatning med saken må anses å være avsluttet med slettingen av Benins gjeld i 2000. Fra norsk side valgte vi likevel, på henvendelse fra Benin i 2009, å finansiere en konsulentstudie av det forlatte oljefeltet. Det er mitt håp at denne studien og det pågående arbeid i regi av Verdensbanken vil gi grunnlag for at Benins myndigheter kan få i stand en varig og forsvarlig avvikling av installasjonene på feltet. Norge vil være rede til å vurdere hvordan vi kan bidra konstruktivt til at så skjer.