Skriftleg spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1164 (2010-2011)
Innlevert: 01.04.2011
Sendt: 04.04.2011
Svart på: 11.04.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Alle har rett til videregående utdanning. Dette gjelder tydeligvis ikke for en 26-åring som på grunn av sykdom ikke kan benytte sin tidligere fagutdanning. Han får ingen mulighet til omskolering, men beskjed om at han kan ta ufaglært arbeid innenfor salg. Mange får tilbud om skolegang med støtte fra NAV.
Mener Statsråden det er riktig at NAV nekter støtte til en som på grunn av sykdom ikke kan bruke sin fagutdanning, noe som fører til at han ikke får samme mulighet som en ufaglært til et skoleringstilbud?

Grunngiving

Slik jeg ser det er en ufaglært 26-åring, eller en som ikke har fullført videregående opplæring ikke i en vanskeligere situasjon enn en som har fullført sin yrkesutdanning, men som følge av sykdom ikke kan får jobb som er relatert til utdanningen.
Det stilles stadig krav til fagutdanning innenfor flere yrke også innenfor service og handelssektoren. Ufaglærte har problemer med å finne et yrke de kan leve av, og telefonselgerjobber kan ikke sees på som et alternativ man skal leve av resten av livet. En som på grunn av sykdom mister sin mulighet til å jobbe med det faget han er utdannet til vil i mange tilfeller ha behov for omskolering.
I følge opptakskontoret for videregående opplæring vil man i praksis ikke kunne få mulighet til å ta to fagutdannelser. Årsaken til dette ligger i at det ikke er nok studieplasser og at de som er rettighetselever blir prioritert først. Har man først et fagbrev vil man havne bakerst i køen. Den eneste muligheten for disse har da vært å få hjelp fra NAV til en mer arbeidsrettet fagutdanning. Dette innebærer at man er lærling i en bedrift fire dager i uka og går en dag på skole.
Når lokale bedrifter er villige til å ta inn slike lærlinger dersom de får økonomisk støtte fra NAV mener jeg at NAV bør sørge for at den sykemeldte få en ny mulighet til å starte ny utdanning allerede i sykemeldingsperioden.
Det kan virke som om endringene i 2010 har ført til at de som er sykemeldte og er i ferd med å miste jobben på grunn av sykdom ikke lenger får samme mulighet til omskolering som tidligere.
Intensjonen med endringene i 2010 var vel nettopp at NAV skulle hjelpe og støtte sykmeldte for å komme ut i varig arbeid, og ikke bare få dem ut av statistikken for en liten stund som telefonselgere?
Samfunnsøkonomisk vil det etter min mening være riktig å støtte /omskolere en som er sykmeldt så snart som mulig slik at vedkommende raskt kan komme tilbake i en trygg livssituasjon med en utdanning som kan gi arbeid i lang tid fremover.
Når NAV Larvik, som i dette tilfelle vurderer at utdannelse og arbeidserfaring ikke kan overføres til annet arbeid, og at han må begynne helt ” på nytt” pga sykdommen burde de sørge for å gi han en ny mulighet.
Ved å forlange at han skal ta en hvilken som helst annen ufaglært jobb er sjansen stor for han kan bli gjenganger hos NAV, fremfor å få han ut i varig arbeid. Alle er ikke egnet til å være selger eller butikkmedarbeider I følge loven står det at en persons evner og ønsker også skal vektlegges i vurdering om omskolering, dette ser det ut til at NAV ser helt bort ifra. Jeg stiller meg derfor undrende til statsrådens svar på mitt spørsmål Dokument nr. 15:1039 (2010-2011) og tillater meg derfor å be om en mer uførlig vurdering av hvordan statsråden ser på saken.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål 1039 fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun. Her gjorde jeg rede for at det som er avgjørende for om en fyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger er personens mulighet til å stå i et inntektsgivende arbeid, og ikke i hvilken grad helsetilstanden er svekket. Det fremgår her at det i denne vurderingen ikke skal tas hensyn til at det arbeidet vedkommende har mulighet for å utføre har lavere status enn det vedkommende har hatt eller at lønnen er lavere, forutsatt at arbeidet lønnes iht. tariff eller sedvane. Jeg har her også gjort rede for at arbeidsrettede tiltak tildeles av Arbeids- og velferdsetaten etter en konkret vurdering av den enkelte brukerens behov, og innenfor de bevilgede rammene og iht. de føringene som er gitt i forskrift og tildelingsbrev.
Før tiltak tildeles skal det altså være vurdert at dette er nødvendig og hensiktsmessig for at personen skal kunne skaffe seg eller beholde inntektsgivende arbeid. Det er dermed ingen automatikk i at en person som ikke lenger kan jobbe innen det vedkommende er utdannet som, vil få finansiert en ny utdanning av Arbeids- og velferdsetaten.
I sin begrunnelse for spørsmålet antyder representant Giltun at endringene i 2010 har ført til at de som er sykemeldte og er i ferd med å miste jobben på grunn av sykdom ikke lenger får samme mulighet til omskolering som tidligere. Formålet med omleggingen til arbeidsavklaringspenger i 2010 var å forenkle regelverket for å legge bedre til rette for at flere raskere skulle kunne komme tilbake i arbeid eller i arbeidsrettet aktivitet. Med arbeidsavklaringspengene legges det til rette for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne bruke mer ressurser på relevant og arbeidsrettet oppfølging av hver enkelt bruker, og mindre ressurser på å avgjøre hvilken livsoppholdsytelse den enkelte kvalifiserer til.
Hensikten med omleggingen til arbeidsavklaringspenger var ikke å gi personer uten behov for omskolering rett til dette. Heller ikke før denne omleggingen var det slik at personer som av helsemessige årsaker hadde fått inntektsevnen nedsatt, uten videre hadde rett til omskolering eller utdanning. Det avgjørende var da, som nå, om det var nødvendig og hensiktsmessig med omskolering for at vedkommende skulle kunne skaffe seg eller beholde arbeid. Dersom det ble vurdert at vedkommende ville kunne skaffe seg høvelig arbeid uten tiltak, ble det da, som nå, ikke innvilget yrkesrettet attføring/ omskolering.