Grunngiving

Undertegnede sendte olje- og energiministeren spørsmål om han ville gjennomgå prosessen rundt vern av Åbødalsvassdraget i Sauda på nytt 10. mars 2011 (Dokument nr. 15:1038 (2010-2011)).
Bakgrunnen for spørsmålet var at Stortinget 18. februar 2005 vedtok vern av vassdraget uten at de vanlige prosedyrer for behandling av slike saker ble fulgt. Vernet ble ikke tilstrekkelig konsekvensutredet og demokratiske forvaltningsprinsipper ble ikke fulgt i og med at berørte parter ikke ble hørt i forkant av vernet.
Daværende regjering og Stortingets flertall overkjørte både grunneiere, organisasjoner og lokale myndigheter. Hadde man fulgt normale prinsipper for saksbehandling i slike saker med både høringer og befaringer ville det blitt klarlagt at de inngrep som var planlagt i vassdraget var minimale og ville hatt svært marginale konsekvenser for miljøet. En ordinær saksbehandling etter demokratiske prinsipper ville etter alt å dømme gitt et helt annet resultat enn Stortingets vedtak.
I sitt svar til meg datert 23. mars 2011 hevder olje og energiministeren bl.a.:

"I forbindelse med Stortingets behandling av proposisjonen om supplering av Verneplanen for vassdrag fikk berørte interesser adgang til å komme med dokumentasjon og til å delta i høringsmøte i komiteen. Behovet for høring av kommuner, grunneiere og næringsliv før Stortingets vedtak om vern av Åbødalsvassdraget ble derfor ivaretatt på tilfredsstillende vis."

Dette medfører ikke riktighet, da verken grunneiere, kommunen eller andre berørte fikk delta på høring eller bidra med dokumentasjon. Dette fremgår også i et innlegg fra en av grunneierne i avisen Ryfylke datert fredag 1. april 2011.