Grunngiving

I årsrapporten til NBIM heter det at: ”Som utenlandsk investor er vi gjester i andres hus.” Dette er investeringer som gjør oss til eiere, og i hvilken grad man da er gjest, er jeg usikker på. Jeg vil mene at det er vi, som investorer, som selv må pålegge oss normer for hva vi investerer i, og hva vi selv mener vi kan stå inne for. Det er vår forpliktelse overfor det mandat vi har fra den norske befolkningen etter KrFs syn.
Jeg spurte finansminister Kristin Halvorsen om dette under en interpellasjon i 2008. Hun svarte da følgende:

"La oss tolke sentralbanksjefen i beste mening. For det er Stortinget - vi som folkevalgte - Regjeringen og Finansdepartementet som representerer eierne av fondet, og det er Norges Bank som forvalter fondet på vår bestilling og etter vårt mandat og våre retningslinjer. Og jeg er helt enig med representanten Syversen i at vi som eiere har pålagt oss, og ønsket oss, at våre sparepenger ikke bare skal gå dit hvor det kanskje på kort sikt skulle være størst avkastning, hvis det er en fare for at vi samtidig medvirker til grove brudd på menneskerettighetene eller grov miljøskade. Og det står vi fritt til å gjøre med våre sparepenger. Det skal vi fortsette med, og det er det debatten videre framover dreier seg om."

Jeg tolket dette som en presisering at den norske stat faktisk ikke skal stå med lua i handa overfor de utenlandske selskapene vi har eierinteresser i, men snarere være tydelige på at vi som eiere skal representere en etisk forvaltning basert på norske verdier. KrF mener et aktivt, etisk eierskap basert på norske verdier bør være en selvfølge ut fra det mandat regjeringen har fått fra Stortinget, og forventer at den typen formuleringer som antyder at Norge må underlegge seg andre lands verdisett og eiere utgår.