Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1246 (2010-2011)
Innlevert: 12.04.2011
Sendt: 13.04.2011
Svart på: 29.04.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Ut i fra at arbeidsmiljølovovertredelser hele tiden foregår i Norge må man stille seg et spørsmål om det virkelig er mulig å følge arbeidsmiljøloven eller om den eventuelt må endres å tilpasses det samfunn vi lever i dag. Helsepersonell står ovenfor utfordringer når det gjelder å velge å følge pasientrettighetsloven og samtidig bryte arbeidsmiljøloven daglig på grunn av overtid.
Hva mener statsråden om slike situasjoner, og om statsråden hadde valget ville hun fulgte pasientrettighetsloven og brutt arbeidsmiljøloven?

Grunngiving

Arbeidstid har vært et svært aktuelt tema i den seneste tid. Her har man diskutert mye i forhold til arbeidsmiljøloven og dens arbeidstidsbestemmelser. Det er ofte slik at det er mye letter å diskutere dette for mange som ikke opplever virkelige hva det går ut på. Ofte er det vanskelig når en står der på en post på et sykehus der pasientene virkelig trenger deg men din arbeidstid er forlengst gått ut. En vet at om en sier videre ja til overtid så hjelper en pasientene og man lar seg styre etter pasientrettighetsloven. Men man gjør noe ulovlig hvis man tar utgangspunkt i arbeidsmiljøloven. Slik er nok hverdagen for svært mange i dagens helse-norge.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å organisere arbeidstiden på en hensiktsmessig måte. Arbeidsgiveren har ansvaret for å organisere turnus og arbeidsplaner slik at det er personell til å ta seg av pasientene i tråd med retningslinjene i pasientrettighetsloven.
Det kan oppstå situasjoner der helsepersonell opplever at arbeidstiden ikke strekker til. De føler de må velge mellom å gi fra seg sin fritid eller bli værende på jobb og gi omsorg til en pleietrengende pasient. Jeg vil understreke at også i slike situasjoner er det arbeidsgivers ansvar å vurdere om det er nødvendig å organisere turnusen på en annen måte, inngå de nødvendige avtaler, pålegge overtid mv. Arbeidstakeren skal stå til arbeidsgivers disposisjon i sin arbeidstid, være til stede på jobben den tid det er bestemt i arbeidsplanen og følge eventuelle pålegg om overtid.
Formålet med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
Samtidig som arbeidstidsreglene skal sikre arbeidstakernes helse og velferd har arbeidsmiljøloven bestemmelser som skal sikre arbeidsgiverne den nødvendige fleksibilitet. Det er for eksempel mulig å forlenge arbeidstiden for arbeid som er av passiv karakter, arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes, overtid og merarbeid kan pålegges, overtidsrammene kan utvides og det kan gjøres unntak fra reglene om daglig og ukentlig hviletid. Arbeidstilsynet kan under visse forutsetninger også gi samtykke til arbeidstidsordninger som fraviker flere av bestemmelsene.
Disse reglene gir arbeidsgiver fleksibilitet til å organisere arbeidstiden på en slik måte at helsepersonell ikke skal behøve å oppleve at det er en konflikt mellom egen fritid og en pasients behov for pleie.
Selv om jeg mener arbeidsmiljøloven i hovedsak er godt tilpasset arbeidstakernes behov for vern og arbeidsgivernes behov for fleksible arbeidstidsordninger, er det ikke slik at vi en gang for alle og på varig basis kan sies å ha løst de krevende avveiningene som ligger bak arbeidsmiljølovens bestemmelser om avvik fra normalarbeidstid ved turnusarbeid. Regjeringen vil blant annet derfor drøfte disse spørsmålene i den varslede meldingen om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.