Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1253 (2010-2011)
Innlevert: 13.04.2011
Sendt: 14.04.2011
Svart på: 04.05.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Til E24.no 12. april advarer både Finanstilsynets direktør og Sentralbanksjefen mot systemrisikoen i finansnæringen ved økte boligpriser og lav egenkapital. Dette er en naturlig følge av en politikk som straffer sparing.
Deler finansministeren disse entydige bekymringene, og hvilke tiltak vil i så tilfelle statsråden sette inn for å styrke husholdningenes sparing?

Grunngiving

Med økende boligpriser og utsikter til økt rentenivå er det kritisk viktig at aktørene i boligmarkedet har en egenkapital som gjør dem i stand til å tåle et prisfall. Dette kan oppnås ved å bedre stimuleringsordningene for sparing, særlig for unge. Med økte krav til egenkapital ved boligfinansiering vil det være naturlig å følge opp med utvidelse av BSU-ordningen.
Presset på boligmarkedene i og rundt de største byene tilsier mer boligbygging til for å dempe presset på boligprisene.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Boligprisene påvirkes av mange forhold, herunder rentenivå, arbeidsledighet, inntektsvekst, nybyggingsaktivitet, demografiske forhold og skatteregler. Boligprisene har gjennomgående steget mer enn det generelle prisnivået over flere år. Målt mot utviklingen i husholdningenes inntekter, har derimot ikke prisoppgangen vært like sterk.
Om lag 80 pst. av norske husholdninger eier egen bolig, noe som er svært høyt i en internasjonal sammenheng. Dette bidrar til at norske husholdninger har en høyere gjeldsbelastning enn husholdningene i en del andre land i Europa, og til at renteutgiftene for mange husholdninger legger beslag på en forholdsvis stor andel av deres inntekter. Den siste tids oppgang i boligprisene har likevel funnet sted samtidig som kredittveksten har vært lavere enn i årene forut for den forrige pristoppen i 2007. Gjeldsbelastningen for husholdninger i etableringsfasen (26-35 år) er imidlertid i gjennomsnitt høyere enn for andre aldersgrupper. En del husholdninger strekker seg således langt for å få kjøpt egen bolig. Enkelte unge husholdninger kan på denne bakgrunn være sårbare for inntektsbortfall eller større renteøkning enn forventet, særlig dersom boligprisene samtidig skulle falle.
Dersom en høy boligprisvekst drives av høy gjeldsvekst, øker sårbarheten blant husholdningene og risikoen for den finansielle stabiliteten. Finanstilsynet gikk på denne bakgrunn 3. mars 2010 ut med nye retningslinjer for bankenes utlånspraksis for boliglån, som blant annet fraråder avdragsfrihet og anbefaler at lånet normalt sett ikke skal overstige 90 pst. av boligens verdi. Dette bidrar til å begrense risikoen både for banken og for de husholdninger som har størst gjeldsbelastning. Jeg har for øvrig lagt vekt på å kommunisere klart til husholdninger og bedrifter at de må ta høyde for at renten vil øke fra de svært lave nivåene vi har sett de siste par årene, når de vurderer kjøp av bolig eller gjennomfører andre typer investeringer. Norges Bank er også tydelig på at renten vil settes opp framover, blant annet ved publiseringen av banen for den forventede videre utvikling i styringsrenten i de pengepolitiske rapportene.
Husholdningenes sparing viste i noen år nedgang i forhold til sektorens inntekter fram til og med 2007. Deretter har husholdningenes sparing tatt seg betydelig opp, og husholdningenes sparerate ligger nå på et historisk sett relativt høyt nivå.
Jeg er skeptisk til skattebaserte spareordninger. Erfaringen viser at slike ordninger i liten grad påvirker samlet sparing, men bare endrer sammensetningen. Et mulig unntak kan være boligspareordningen rettet direkte mot ungdom (BSU). Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen stilte meg spørsmål om utvidelse av BSU-ordningen i Stortingets spørretime 21. april 2010. Jeg vil gjenta mitt svar om at Regjeringen ønsker å legge til rette for at unge skal kunne få kjøpt egen bolig. Etter forslag fra Regjeringen ble BSU-ordningen utvidet i 2009. Maksimalt årlig sparebeløp ble utvidet fra 15 000 kroner til 20 000 kroner, mens maksimalt samlet sparebeløp ble økt fra 100 000 kroner til 150 000 kroner. Satsen for skattefradrag er 20 pst.
Regjeringens politikk for en stabil økonomisk utvikling som sikrer høy sysselsetting og unngår unødig høye renter, vil ha positive virkninger også for unges muligheter til å etablere seg med egen bolig. Regjeringen satser dessuten på ulike låne- og tilskuddsordninger gjennom Husbanken og kommunene.

Vedlegg til svar:

http://www.stortinget.no/dok15-201011-1253-vedlegg