Skriftleg spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1287 (2010-2011)
Innlevert: 18.04.2011
Sendt: 19.04.2011
Svart på: 05.05.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): I motsetning til det mange tror betaler pleietrengende eldre for å bo på sykehjem. Betalingen reguleres av en sentral forskrift i Helse- og omsorgsdepartementet omtalt som Vederlagsforskriften fra 1995. Hovedgrunnlaget er at beboer beholder 25 % av Folketrygdens grunnbeløp og 15 % av øvrige pensjoner. Betalingen for egen sykehjemsplass er alle øvrige inntekter etter fradrag for skatt.
Vil statsråden konkret vurdere endring i forskriften slik at beboer kan beholde 25 % av alle inntekter slik at beboerbetaling reduseres?

Grunngiving

Jeg viser til forskrift:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?xdoc=/for/ff-20101220-1754.html

"§ 3. (Vederlagets størrelse ved langtidsopphold)
Vederlaget må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon.
Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 6 600 pr. år, kan det kreves betalt 75 % årlig. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 % av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 %"

Sykehjemsboere avkreves det meste av sin samlede inntekt (pensjon og annen inntekt) etter skatt som betaling for opphold i institusjon. Det er rimelig at beboer betaler en viss egenandel for oppholdet fordi man ikke lenger har fullstendig egen husholdning og fordi man får medisinske og sosiale heldøgnstjenester ved opphold i institusjon. Likevel fremstår betalingen for beboerne som omfattende; det meste av egen inntekt beslaglegges gjennom bestemmelsene i Vederlagsforskriften. Jeg peker spesielt på at denne betaling skjer etter at skatt pensjon og annen inntekt er betalt.
Etter min vurdering vil det være rimelig å redusere omfanget av betaling for plass i sykehjem og håper selvsagt at statsråden vil se på en slik betalingsreduksjon. Det mest urimelig med ordningen er likevel slik jeg ser det at pensjon og annen inntekt behandles ulikt. Et viktig tiltak for å dempe betalingsomfanget for sykehjemsplass ville derfor være å likestille alle inntekter (alle typer pensjon og alle øvrige årlige inntekter) og slik at beboer i sykehjem beholder 25 % av dette. Jeg håper statsråden ikke bare vil se nærmere på dette men også sørge for at en slik endring kan gjennomføres slik at pleietrengende eldre som bor på institusjon får beholde litt mer av sin egen inntekt etter at skatt er betalt.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv av 26. april 1995 angir det maksimale av hva kommunene kan kreve i vederlag fra beboere på sykehjem. Det følger av denne forskriften at av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på
kr. 6 600 pr. år, kan det kreves betalt inntil 75 % årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp, kan det kreves betalt inntil 85 %. Av hensyn til beboere med hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn, er det i forskriftens § 5 gitt særskilte fradragsregler.
Beboere på sykehjem mottar en rekke varer og tjenester som hjemmeboende i prinsippet må betale selv, og som i mange tilfeller utgjør en betydelig del av den enkeltes inntekt. Vederlaget dekker kost, losji, nødvendig tannbehandling, medisiner og helsetjenester som kommunen organiserer i medhold av kommunehelsetjenesteloven. Det er derfor ikke urimelig å kreve vederlag for sykehjemsopphold.
Som kjent har regjeringen fremmet forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov som skal erstatte dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov. Under forutsetning av at Stortinget vedtar denne loven, vil dette kreve en revisjon av forskriftene som er gitt i medhold av dagens kommunehelsetjenestelov og sosialtjenestelov, herunder vederlagsforskriften. I dette arbeidet tar jeg sikte på å forenkle vederlagsforskriften slik at den blir enklere å forholde seg til både for sykehjemsbeboere og for kommunene. Dette samtidig som jeg vil ivareta en sosial profil på vederlagsbetalingen.
Det er imidlertid viktig å være klar over at vederlagsbetalingen utgjør et inntektsgrunnlag for kommunene på over 4 milliarder kroner, og utgjør på den måten en viktig andel av finansieringsgrunnlaget for drift av kommunale helse- og omsorgstjenester.