Trine Skei Grande (V): Vil miljøvernministeren ta initiativ til at Statens Strålevern utarbeider en konsekvensutredning ved eventuelle utslipp ved La Hague, på samme måte som ved Sellafield?
Grunngiving
Norske myndigheter har i lang tid forsøkt å finne ut hva de skal gjøre med brukt kjernebrensel og langlivet atomavfall fra reaktorene på Kjeller og i Halden. Tidligere i år kom et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av Erling Stranden, frem til at det ustabile atomavfallet kan sendes til det franske atomgjenvinningsanlegget La Hague.
Det franske atomanlegget har mange likhetstrekk med Sellafield. Begge anleggene ble i sin tid bygget for å produsere våpenplutonium og har senere blitt den internasjonale kjernekraftindustriens viktigste mottakere av brukt kjernebrensel. Både på Sellafield og i La Hague drives reprosessering av slikt kjernebrensel, en prosess som fører til utslipp både til luft og sjø.
Statens Strålevern påpeker også at gjenvinningsanlegget i La Hague, i likhet med Sellafield, slipper ut radioaktivt avfall til det marine miljø. Utslippene av technetium-99 er riktignok lavere, mens utslippene av det langlivede radioaktive stoffet jod-129 er noe høyere i La Hague enn ved anlegget på den engelske nordvestkysten.
Statens strålevern publiserte 25.1.2011 en rapport, "Consequences in Norway after a hypothetical accident at Sellafield", som beskriver konsekvensene ved eventuelle utslipp ved Sellafieldanlegget.