Skriftleg spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:1403 (2010-2011)
Innlevert: 12.05.2011
Sendt: 13.05.2011
Svart på: 26.05.2011 av justisminister Knut Storberget

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hva slags helhetlig vurdering ligger bak nedleggelsen av det forebyggende tiltaket "Politikameratene", og hvilke alternative løsninger ser statsråden for seg for å kunne øke samhandlingen med det kommunale barnevernet ved å la barn og ungdom i utsatte miljøer møte ansvarsfulle voksne med tydelige holdninger?

Grunngiving

Politikammeratene i Sarpsborg har vært et samarbeid med barnevernet og polititjenestemenn som har arbeidet som miljøarbeidere og har eksistert siden 1994. Tiltaket har vært en ubetinget suksess og barnevernet karakteriserer det som uerstattelig. I 2006 fikk tiltaket Olavsprisen fordi det hadde reddet mange barn og unge fra en negativ utvikling. I 2007 ble det gjennomført en grundig evaluering av tiltaket og det ble konkludert med at det hadde hatt en meget god forebyggende effekt. Tiltaket avvikles nå som følge av innskjerping av rutinene rundt politifolks bierverv samt under henvisning til taushetsplikt nedfelt i ulike lovverk.
Undertegnede er for tiden saksordfører for den lovmessige videreføringen av samhandlingsreformen i helsesektoren. Her skal begrep som tidlig innsats, forebyggende virksomhet, samhandling og tverrfaglighet gis et innhold og en lovforankring for å sikre helhetlige tiltakskjeder. Et av temaene her er også taushetsplikt som er nedfelt i ulike lovverk, men som det konkluderes med ikke vil være til hinder for å kunne utvikle gode tiltak. Det virker som en ikke har samme type fokus innenfor justis sektoren når et beviselig godt tiltak som Politikameratene foreslås nedlagt uten at det er skissert et alternativ som på samme eller en bedre måte kan drive forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i utsatte miljøer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet at den formelle begrunnelsen for avviklingen av tiltaket ”Politikameratene” i Sarpsborg er at å inneha bierverv som miljøarbeider/støttekontakt er i konflikt med retningslinjene for bierverv for ansatte i politi- og lensmannsetaten. Politidirektoratet henviser her til Rundskriv 2008/010 av 20. oktober 2008.
I kapittel 2.1. i dette rundskrivet fra Politidirektoratet står det blant annet:
Politiets oppgaver og rolle i samfunnet, herunder funksjonen som statens sivile maktorgan og som etterforskningsmyndighet, tilsier klare begrensninger i adgangen til å ha bierverv for personer som utøver myndigheten. Begrensningene vil i det alt vesentlige bygge på hensynet til etatens omdømme og troverdighet, og kravet til de ansattes uavhengighet og integritet.
Kapittel 2.3. i det samme rundskrivet omtaler særlig risikoen for pliktkollisjon:
Et bierverv kan ha tjenstlige plikter som kan komme i konflikt med tjenestepliktene som polititjenestemann. Dette er problematisk både for den enkelte tjenestemann og for etaten som sådan. Det typiske eksemplet er bierverv hvor man er underlagt lovbestemt taushetsplikt, så som ved stillinger innenfor helsevesen, barnevern og kriminalomsorgen. Det er antatt at den lovbestemte taushetsplikten går foran politiinstruksens tjenesteplikter. Det kan da oppstå situasjoner hvor tjenestemannen ikke vil kunne gjennomføre rapporteringsplikten uten samtidig å bryte lovbestemt taushetsplikt. Foruten at dette vil sette tjenestemannen i en svært vanskelig dobbeltstilling, vil det kunne medføre at de politimessige tjenesteplikter ikke oppfylles som forutsatt.
Kapittel 3.8. omtaler særlig forholdet til bierverv i barnevernet:
Bierverv som medfører lovpålagte begrensninger i muligheten til å nyttiggjøre seg ervervet informasjon under tjenesteutøvelsen som politi kan ikke tillates, jfr. punkt 2.3. Det skal derfor som hovedregel ikke gis samtykke til bierverv innen barnevernet.
Politidirektoratet har informert meg om at det i avviklingen av tiltaket ”Politikameratene” ikke ligger noe annet enn en presisering av at tiltak skal gjennomføres innenfor politiets tjenesteplikt, og i henhold til de lover og instrukser som gjelder for utøvelse av politiets kriminalitetsforebyggende oppgaver. En unngår derfor risikoen for pliktkollisjon, som omtalt i rundskrivet om bierverv for polititjenestemenn.
I sin begrunnelse for spørsmålet etterspør spørsmålsstilleren alternativer som, på samme måte som det omtalte tiltaket, kan ivareta behovet for å gi utsatte barn og ungdom mulighet til å møte ansvarsfulle voksne med tydelige holdninger. Representanten viser også til samhandlingsreformen i helsesektoren og vektleggingen av faktorer som tidlig innsats, forebyggende virksomhet, samhandling og tverrfaglighet, og spør seg om de samme faktorene vektlegges i justissektoren.
Det er lang tradisjon for et utstrakt samarbeid mellom politi og kommunale myndigheter når det gjelder forebygging av barne- og ungdomskriminalitet. Det er et stort mangfold av tiltak rundt i politidistriktene, hvor politiet arbeider tett sammen med andre aktører i det forebyggende feltet. Regjeringen legger sterk vekt på slikt samarbeid, og ønsker derfor å styrke samarbeid og samordning på tvers av sektorene ytterligere.
Regjeringens arbeid med kriminalitetsforebygging er forankret i “Regjeringens strategi for forebygging: Fellesskap – trygghet – utjevning” (2009) og Regjeringens kriminalitetsforebyggende handlingsplan “Gode krefter” (2009). Handlingsplanen “Gode krefter” inneholder 35 ulike tiltak for å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet overfor barn og unge. Tiltakene støtter opp under tre sentrale prinsipper i den forebyggende strategien: Kunnskapsforankring, tidlig innsats, og styrket samarbeid og samordning gjennom lokale samarbeidsstrukturer.
Jeg ser samarbeid mellom ulike aktører som helt vesentlig for å styrke den samlede kriminalitetsforebyggende innsatsen. Det er mange aktører som har aksjer i et slikt arbeid og det er viktig å legge til rette for arenaer hvor disse aktørene kan møtes med sikte på å samordne innsatsen. Regjeringen legger særlig vekt på å øke utbredelsen av politiråd og SLT-modellen (Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak). Dette er nedfelt som et eget tiltak i handlingsplanen ”Gode krefter” (tiltak 25). Siden oppstarten i 2006 har nesten alle norske kommuner etablert politiråd. Regjeringen ønsker at disse politirådene skal være strategiske organ for det kriminalitetsforebyggende arbeidet, bidra til utveksling av kunnskap mellom politi og kommune, samt bidra i forhold til målsetningen om et lokalt forankret politi. Det er ca. 200 kommuner som har organisert det kriminalitetsforebyggende arbeidet i henhold til SLT-modellen.
Det er i senere tid utarbeidet retningslinjer for mer forpliktende forvaltningssamarbeid mellom politi og kommunale myndigheter, herunder barnevernet. Det kan blant annet her vises til politiets bruk av ”bekymringssamtale” med påfølgende bekymringsmelding til barnevernet, overføring av saker til konfliktrådet, etableringen av oppfølgingsteam for unge lovbrytere som begår gjentatt og/eller alvorlig kriminalitet. Når det gjelder det sistnevnte var tilbakemeldingene fra evalueringen (NTNU 2009) av de fire pilotprosjektene meget gode og Regjeringen ønsker derfor å øke utbredelsen av oppfølgingsteam. Dette er et eksempel på en meget tett oppfølging av unge lovbrytere hvor flere sektorer spiller på lag for å sikre rett tiltak til rett tid.
I forhold til spørsmål knyttet til praktiseringen av taushetsplikten mellom aktørene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, pågår det et interdepartementalt arbeid for å gjennomgå regelverket for informasjonsplikt og taushetsplikt og dets betydning for praksis. Dette er en oppfølging av tiltak 29 i handlingsplanen ”Gode krefter”.
Min målsetning er at styrket samarbeid og samordning på ulike plan skal resultere i bedre kriminalitetsforebygging. Utveksling av kunnskap og erfaring vil øke sannsynligheten for tidlig intervensjon og skreddersydde tiltak overfor utsatte barn og unge.