Skriftleg spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1465 (2010-2011)
Innlevert: 23.05.2011
Sendt: 24.05.2011
Svart på: 27.05.2011 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Regjeringen har besluttet å innlede forhandlinger med EU om EUs tredje postdirektiv, med mål om at Norge skal reserve seg mot direktivet. Utenriksministeren uttalte i redegjørelsen om viktige EU/EØS-saker 19. mai at dette gjøres for å sikre hyppig postombæring og enhetsporto.
Er det noe i EUs tredje postdirektiv som tilsier at disse hensynene ikke kan ivaretas uten å reservere seg mot direktivet?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringens holdning er at det er tungtveiende argumenter for at Norge går imot å innlemme EUs 3. postdirektiv i EØS-avtalen.
Stortinget ble orientert om dette den 19. mai i år i forbindelse med min halvårlige EU- og EØS-redegjørelse og møtet i Stortinget europautvalg samme dag. På EØS-rådets møte den 23. mai orienterte jeg EU-siden om det samme. Jeg ga også uttrykk for at Norge var beredt til å følge EØS-avtalens prosedyrer i den videre behandling av saken.
Regjeringens holdning i saken bygger på en helhetsvurdering: Direktivet innebærer at alle særretter og eneretter for postforsendelser på under 50 gram faller bort og at markedet åpnes for nye aktører. Det forventes at det bare vil bli konkurranse i de lønnsomme delene av markedet, det vil si i sentrale strøk. Resultatet kan bli et inntektsbortfall for Posten og reduserte muligheter for Posten til selv å finansiere de ulønnsomme postjenestene i landets distrikter, herunder seks dagers omdeling. En gjennomføring av direktivet kan derfor medføre et ytterligere behov for bevilgninger over statsbudsjettet til kjøp av ulønnsomme posttjenester. Priskonkurranse som en følge av direktivet vil også utfordre enhetsporto. Det er uttrykt stor usikkerhet om enhetsporto i dagens form vil kunne opprettholdes på grunn av priskonkurranse og press på Postens økonomi.
Det ytterligere presset mot Postens økonomi som en gjennomføring av direktivet kan innebære, ville være spesielt byrdefullt på nåværende tidspunkt fordi det kommer i tillegg til de utfordringer Posten møter gjennom en rask overgang fra tradisjonelle posttjenester til elektronisk kommunikasjon.
I tillegg er det stilt spørsmål ved om en gjennomføring av direktivet vil påvirke lønnsnivået og øvrige arbeidsbetingelser i postsektoren på en måte som vårt samfunn ikke er tjent med.
Etter EØS-avtalen skal partene komme sammen til drøftinger når det er uenighet om regelverk som er relevant for avtalen. Formålet med drøftingene er å komme frem til en løsning. Hvis dette ikke lykkes, vil deler av avtalen kunne settes ut av kraft.
Jeg regner med at den første kontakt mellom Norge og EU, etter min orientering i EØS-rådet nå sist mandag, vil finne sted før sommeren.