Oskar J. Grimstad (FrP): Hva mener statsråden om erstatningsnivået for det som blir betegnet som et generasjonslivsverk og for fellesskapet så viktig at det blir vernet for all fremtid?
Grunngiving
Som nærmeste nabo til verdsarvområdet Vega, ligg et "egg og dunvær" ca 30 km ut i havet vest for fastlandet Sømna. Der har forfedrene til dagen eier gjennom generasjoner drevet næringsvirksomhet og nåværende eier har siden 80 tallet forsatt denne aktiviteten med beitedrift i størrelsesorden 70-80 dyr og stell av ærfugl. Så ble dette området vernet i 2002 med status som nasjonalt værneområde. Grunnet mangel på skjøtsel er det i dag bare mulighet til beite til 30 dyr og bakgrunnen er verneforskriftene. I høringsrundene før vedtaket ble eier lovet at utgifter til advokat skulle dekkes av det offentlige. I lovteksten heter det videre at eier og rettighetshavere har krav på erstatning av staten for økonomiske tap som følge av vedtak om fredning. Eier ble deretter tilbudt kr 500 som endelig oppgjør av regjeringsadvokaten. Dersom dette ikke ble akseptert måtte eier selv dekke omkostningene til rettssak i forbindelse med de tap han hadde lidt som følge av vernet. Fakta er at i dag er antallet beitedyr halvert og om noen år vil det ikke være økonomisk grunnlag for å drive beitebruk og ærfugldrift lenger og det gamle kulturlandskapet vil være borte for bestandig. Dette er et paradoks når det var dette staten ville verne som nasjonal verdi. Eier stiller og spørsmål ved rettsvernet og det tilbud som gies via regjeringsadvokaten.