Skriftleg spørsmål fra Svein Harberg (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1579 (2010-2011)
Innlevert: 07.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Svart på: 16.06.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Svein Harberg (H)

Spørsmål

Svein Harberg (H): Statens lånekasse for utdanning utbetaler studiestøtten til studenter etter en fastsatt modell.
Hva er muligheten for å kunne tilby studentene flere alternative modeller når det gjelder hvor ofte studiestøtten utbetales i løpet av et semester, og størrelsen på de enkelte utbetalingene, innenfor rammen av hva den enkelte student innvilges i lån og stipend?

Grunngiving

Dagens utbetalingsmodell for studiestøtten legger opp til utbetaling i 10 måneder i løpet av et studieår. Den første utbetaling i hvert semester er høyere enn de resterende for å ta hensyn til økt utgifter ved semesterstart.
Dagens modell legger ikke opp til fleksibilitet, i forhold til at studenter på forskjellige utdanningssteder og på forskjellige studieprogrammer kan ha ulike behov for hvordan studiestøtten utbetales.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Studenter som tar utdanning i Norge får normalt 40 pst. av utdanningsstøtten utbetalt ved semesterstart, og de resterende 60 pst. utbetalt i fire like store deler i semesterets resterende måneder. Studenter som får støtte til å betale skolepenger, får dette utbetalt i sin helhet ved semesterstart. Studenter som tar utdanning i land utenfor Norden, får all støtte for hele semesteret utbetalt ved semesterstart. Før undervisningsåret 2002–2003 ble støtte til utdanning i Norge også utbetalt på denne måten.
Det er mulig å gå tilbake til utbetalingsordningen fra før 2002–2003, slik at all støtte for hele semesteret blir utbetalt ved semesterstart også for studenter i Norge. Dette vil imidlertid ha en budsjetteffekt ved at statens kostnader ved å gi rentefrie lån vil øke. Med gjeldende rentenivå og låneportefølje er helårseffekten anslått til om lag 57 mill. kroner.
Lånekassen gjennomfører i perioden 2008–2013 et stort fornyingsprogram, som blant annet innebærer utskifting av IKT-systemene. Å gi studentene valget mellom to eller flere utbetalingsmodeller vil være både teknisk krevende og kostbart å innføre i Lånekassens nåværende saksbehandlingssystem. Jeg anser det derfor som et urealistisk alternativ å innføre en slik valgmulighet i nåværende saksbehandlingssystem. Alternative utbetalingsmodeller er heller ikke del av kravspesifikasjonen for nytt saksbehandlingssystem i Lånekassen. Kostnaden ved å innføre dette i det nye systemet fra 2013 er ikke beregnet, men må forventes å være vesentlig. Videre vil et slikt tiltak medføre økte utgifter for staten knyttet til økte kostnader ved å gi rentefrie lån. Størrelsen på kostnadene vil avhenge av hvilken utbetalingsmodell studentene ville valgt. Dersom alle studentene hadde valgt å få hele studiestøtten utbetalt ved semesterstart, er helårseffekten anslått til om lag 57 mill. kroner.
I tillegg til de nevnte kostnadene mener jeg at endringen vil medføre ulemper for både Lånekassen og studentene. Å administrere ulike utbetalingsmodeller harmonerer dårlig med kravene til en effektiv og funksjonell massebehandling, og den økte kompleksiteten vil i seg selv gi økt saksmengde og økte driftskostnader i Lånekassen. Studenter som endrer eller avbryter utdanningen i løpet av semesteret vil i tillegg kunne få utbetalt langt mer støtte enn de har rett på. Dette gir mer krevende saksbehandling og større saksmengde for Lånekassen, og en uheldig situasjon for de studentene som må tilbakebetale urettmessig utbetalt studiestøtte på kort varsel.
Til slutt vil jeg minne om at både lønn og andre offentlige støtteordninger normalt utbetales månedlig. Jeg kan ikke se at studenter i Norge som gruppe trenger flere valgmuligheter og/eller tidligere utbetaling enn andre støtte- og lønnsmottakere, ut over den ekstra utbetalingen ved semesterstart som allerede eksisterer. Jeg mener derfor at de eventuelle fordeler enkelte studenter vil kunne ha av alternative utbetalingsmodeller ikke forsvarer de økte kostnadene og ulempene en slik omlegging vil medføre.