Skriftleg spørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1590 (2010-2011)
Innlevert: 08.06.2011
Sendt: 08.06.2011
Svart på: 28.06.2011 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Elisabeth Røbekk Nørve (H)

Spørsmål

Elisabeth Røbekk Nørve (H): Deler statsråden ambulansesjefen i Volda sin bekymring for dårlig vegvedlikehold, og hva vil statsråden foreta seg for at Fylkeskommunene som i dag er ansvarlig for vegvedlikehold på disse vegene, skal få dekket det store etterslepet som var på vedlikehold av de gamle riksvegene som de fikk i "gave" fra staten og regjeringen?

Grunngiving

I Sunnmørsposten tirsdag 7. juni kunne en lese at leder for ambulanseavsnittet på Volda sjukehus tok til orde for det svært dårlige vegvedlikeholdet vi i dag har på norske veger. Ambulansesjefen som sier han har jobbet i bransjen i 25 år, har aldri tidligere opplevd så dårlig vedlikehold som i dag. Han viser konkret til åtte centimeter dype spor i vegbanen, noe som han hevder slett ikke er uvanlig, og som han mener vil skape livsfarlige situasjoner dersom han ved utrykking må skifte spor og foreta en forbikjøring. På utrykking med ambulanse, opplever en ofte å måtte bryte fartsgrense og foreta forbikjøringer for å komme raskt frem til ulykkesstedet eller fremt til nærmeste sjukehus. Han viser videre til at den elendige vegstandarden også fører til større lidelse for pasientene. Møre og Romsdal er ett av flere fylker som av stat og regjering, nylig fikk tilført ansvaret for de gamle riksvegene. Nedslitte veger med stort etterslep av vedlikehold som de vil komme til å slite med i mange år fremover, om ikke regjeringen bevilger nødvendig økonomisk dekning. Bare i Møre og Romsdal utgjør etterslepet ca 700 mill kroner.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Forvaltningsreformen har medført store endringer i ansvaret for vegnettet. Fylkesveg- nettet utgjør i dag om lag 44 200 km, mens riksvegnettet utgjør om lag 10 500 km. Det er derfor viktig at utviklingen av riksveg- og fylkesvegnettet ses i sammenheng for å få et helhetlig og effektivt transportsystem og for å kunne nå de overordnede nasjonale transportpolitiske målene.
Regjeringen har økt midlene til vedlikehold på riksvegnettet slik at vedlikeholdsnivået nå er på et nivå som beregningsmessig ikke øker etterslepet. Det er min oppfatning at også fylkeskommunene tar sitt ansvar for å øke midlene til vedlikehold. Møre og Romsdal, som er trukket frem i spørsmålet, har for eksempel bevilget 40 mill. kr ekstra i år til reasfaltering på fylkesvegnettet.
Statens vegvesen kartlegger nå forfallet på riksvegnettet. I denne sammenhengen gjennomfører man også en kartlegging av hva som vil kreves for å fjerne forfallet knyttet til de viktigste vegobjektene på fylkesvegnettet. Dette arbeidet omfatter i hovedsak tunneler og bruer, men det vil også gjøres estimat for forfallet knyttet til vegdekker og vegfundament på fylkesvegnettet.
I retningslinjene for etatenes arbeid med Nasjonal transportplan 2014-2023 har regjeringen bedt Statens vegvesen om så langt det er mulig å utarbeide en kort oversikt over tilstand og utfordringer på fylkesvegnettet. I tillegg til investeringer skal tilstands- vurderingen også knyttes til drift og vedlikehold. Det skal også gjøres en vurdering knyttet til framtidig behov for drift og vedlikehold. Etatene skal legge vekt på forhold som det bør tas hensyn til ved utviklingen av et helhetlig vegnett. Utfordringer knyttet til trafikksikkerhet på fylkesvegnettet og tiltak for å møte disse omtales spesielt.
Samlet sett vil arbeidet med Nasjonal transportplan gi et bedre grunnlag for å vurdere situasjonen på fylkesvegnettet og strategier for den videre utviklingen.