Grunngiving

Når Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal beregnes står det i Folketrygdlovens paragraf 11-15 første ledd, at man skal ta utgangspunkt i året før brukeren ble syk, eller de tre årene før hvis dette gir et bedre grunnlag. NAV beregner med andre ord AAP fra den dagen brukeren kan regnes som ”syk”. Samtidig er hensikten med arbeidsavklaringspenger å sikre brukeren en viss inntekt i en overgangsperiode, og inntekten er ment og til en viss grad reflektere den inntekten brukeren ville hatt på årsbasis ved arbeid hele året dersom han eller hun ikke fikk sin arbeidsevne nedsatt.
Høyre støtter i det store og det hele ordningen, men vil gjerne ha statsrådens vurdering av de problemstillingene som kan oppstå dersom brukeren er i en fase hvor han eller hun går fra studier til arbeid. Et eksempel er en bruker bosatt i Stavanger som er utdannet til sykepleier ved Stavanger Universitet. Nevnte bruker fikk arbeid ved Stavanger Universitetssykehus, men fikk så i 2009 diagnosen MS og ble 50 prosent sykemeldt. NAV beregner da AAP fra 2008 da brukeren var student, ikke fra 2009 da brukeren var kommet i fullt arbeid. Dette må regnes som en spesiell situasjon da inntektene som student ligger langt lavere enn inntektene en har i arbeidslivet.
Den nye uføretrygdberegningen foreslått av regjeringen har tatt høyde for dette problemkomplekset ved å foreslå at trygden for uføre skal beregnes ut fra de tre beste av de siste fem årene.
NAVs praksis for AAP har per dags dato ingen fleksibilitet som kan gjøre at beregningene i spesielle tilfeller kan slå bedre ut for bruker.