Skriftleg spørsmål fra Anders B. Werp (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1674 (2010-2011)
Innlevert: 17.06.2011
Sendt: 17.06.2011
Svart på: 24.06.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Hvor stor prosentandel av landarealet er definert som INON-områder, og hvor stor er denne prosentandelen når man inkluderer en buffersone på 1 km rundt INON-områdene?

Grunngiving

På hjemmesidene til Direktoratet for naturforvaltning (dirnat.no) opplyses det at av det totale landarealet på 324.081 km2 er 144.396 km2 definert som såkalte inngrepsfrie naturområder (INON). INON utgjør dermed 44,5 % av det totale landarealet.
Direktoratet for naturforvaltning definerer INON som områder beliggende en kilometer eller mer fra tyngre tekniske inngrep. Denne definisjonen innebærer at det etableres en buffersone på 1 km rundt alle områdene, som i realiteten blir underlagt de samme restriksjonene som selve INON-områdene. Dette skjer fordi tiltak i buffersonen vil forrykke grensen innover og redusere INON-området. Et slikt bortfall av INON blir nøyaktig registrert av Direktoratet for naturforvaltning. Inkluderes denne buffersonen blir berørt landareal betydelig større enn de nevnte 44,5 %. Basert på analyser så mener Høyre at nær 70 % av landarealet dermed berøres av INON og tilhørende buffersoner.
I Stortingets behandling av Innst. 243 L (2010–2011), jf. Dokument 8:3 LS (2010–2011) ble statsråd Erik Solheim bedt om å kommentere de to tallene for det enorme omfanget av INON. Statsråden svarte slik: «Når det gjelder tallene for inngrepsfrie naturområder: Ja, jeg bestrider dem.» Det er av stor betydning å få fastslått det totale omfanget av arealer berørt av INON og de tilhørende buffersonene, fordi dette medfører restriksjoner for berørte grunneiere og kommuner – med tilhørende innskrenkning av eiendomsrett og lokalt selvstyre.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Inngrepsfrie naturområder (INON) er definert som områder som ligger en kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Denne definisjonen er presentert i flere stortingsmeldinger fra 1990-tallet og frem til i dag. I følge miljøstatus var det, per januar 2008, 44,5 % inngrepsfrie naturområder igjen. Dette tilsvarer ca 144 400 kvadratkilometer, inkludert landareal og ferskvann. For Sør-Norge inkludert Trøndelag utgjør INON ca. 33 % og for Nord-Norge ca. 66 %. Vi har hatt en markert økning i bortfall av inngrepsfri natur i den siste perioden (2003-2008). Over 1000 kvadratkilometer inngrepsfri natur gikk tapt i perioden 2003 – 2008. Dette er en økning på drøyt 30 prosent i forhold til forrige periode. For hele perioden fra 1988 til 2008 er det registrert et bortfall på nesten 6000 kvadratkilometer med inngrepsfri natur. Dette tilsvarer nær det samlede arealet av fylkene Østfold og Vestfold. Kartleggingen for perioden 2003 – 2008 viser at utbygginger i vassdrags- og energisektoren står for ca 40 prosent av bortfallet av inngrepsfrie naturområder, mens landbrukssektoren står for drøyt 30 prosent av bortfallet i samme periode. Når det gjelder sonen på 1 km utenfor INON-områdene, foretok Direktoratet for naturforvaltning i 2007 en analyse av status per 2003. Analysen viste at INON + denne sonen for landet sett under ett utgjorde ca. 68% av arealet. Nærmere bestemt utgjorde inngrepsfrie områder ca. 45 % og sonen ca. 23 %. Direktoratet for naturforvaltning har ikke foretatt analyser per 2008. Inngrepsfrie områder og 1 kilometers sonen utenfor disse, vil i stor grad kunne utnyttes til ulike formål. Når det gjelder skogsveier ble det eksempelvis i rapporten ”Skogbruk og inngrepsfrie områder” (NIJOS 2004) anslått at noe mer enn halvparten av den en kilometer brede sonen vil kunne utnyttes skogbruksmessig uten bygging av nye veger. Det kan for øvrig forventes betydelig sammenfall mellom arealer uten tekniske inngrep og arealer som ikke er skogbruksmessig drivverdige, jf. omtale av dette i St.meld. nr. 39 (2008-2009) ”Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen”. Det er heller ikke nødvendigvis slik at et planlagt tiltak som vil redusere inngrepsfrie naturområder innebærer at tiltaket nektes. I ”Retningslinjer for små vannkraftverk” (Olje- og energidepartementet 2007) framgår eksempelvis at reduksjon av INON vil være en indikasjon på konflikt, men at det vil være viktig å vurdere graden av konflikt for hvert enkelt tilfelle. En kartlegging som Direktoratet for naturforvaltning har gjort blant fylkesmennene i 2010-2011, viser at ingen søkere har fått avslag på utbyggingssøknad alene på grunn av INON. Mange utbygginger finner sted til tross for at de reduserer INON. I andre tilfeller blir søker bedt om å endre prosjektet slik at det tas mer hensyn til omgivelsene. Når kommuner eller andre myndigheter avslår en utbyggingssøknad i et INON-område, skjer det i all hovedsak fordi områdene har viktige tilleggskvaliteter. Det kan være at områder har spesielt naturmangfold, eller at de har kvaliteter for landskap, kystmiljø eller friluftsliv. De gjenværende naturområdene i Norge uten tyngre tekniske inngrep representerer ulike typer miljøverdier, blant annet landskapsverdier og store sammenhengende naturområder. Slike naturområder uten tyngre tekniske inngrep er naturkvaliteter som det vanskelig å finne i mange land ellers i Europa, og de gir grunnlag for unike naturopplevelser. Natur med et urørt preg og uten tyngre tekniske inngrep er en viktig kvalitet som også våre etterkommere har rett til å oppleve. Bevaring av slik urørt natur er også viktig for å opprettholde Norge som attraktivt reisemål og som turistnasjon.