Skriftleg spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1751 (2010-2011)
Innlevert: 29.06.2011
Sendt: 30.06.2011
Svart på: 11.08.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil arbeidsministeren snarest få på plass retningslinjer der også syke el-overfølsomme mennesker blir behandlet på lik linje med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)?

Grunngiving

Ifølge oppslag i Vårt Land 21. juni risikerer personer som er syke grunnet el-overfølsomhet å miste både inntekt, hus og hjem fordi denne diagnosen ikke passer inn i trygdesystemet.
I avisen står det frem en person som forteller hva han vært igjennom. Han ble av sin fastlege fortalt at el-overfølsomhet ikke ble omfavnet av trygdeverkets definisjon av sykdom. Problemet var at lidelsen ikke kunne anses som alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Manglende arbeidsevne spilte ingen rolle, NAV hadde ingen mulighet til å innvilge uføretrygd på bakgrunn av el-overfølsomhet.
Dette medfører nå en fullstendig uholdbar situasjon for denne personen og andre som har samme diagnose, og jeg forventer derfor at ansvarlig statsråd tar de nødvendige grep som er nødvendige for å få på plass et regelverk som omfatter el-overfølsomhet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Folketrygden har flere ulike ytelser til personer som har fått redusert inntekts- eller arbeidsevnen sin som følge av sykdom, skade eller lyte. Det er Arbeids- og velferdsetaten som vurderer om vilkårene knyttet til de ulike ytelsene er oppfylt i det enkelte tilfellet. Etaten må både vurdere den enkeltes helse og hvordan den reduserte helsen påvirker personens inntekts-/arbeidsevne. Det må ofte utøves skjønn for å avgjøre om sykdomsvilkåret er oppfylt. Som sykdom regnes tilstander som det er vitenskapelig belegg for å anerkjenne som sykdom og som er alminnelig anerkjent som sykdom i medisinsk praksis. Regelverket skiller ikke mellom diagnosegrupper.
Kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME er internasjonalt akseptert i medisinske fagmiljøer som en neurologisk sykdom med en egen sykdomskode i det internasjonale kodeverket ICD-10, G93.3 Postviralt utmattelsessyndrom. Tilstanden byr likevel på diagnostiske utfordringer fordi symptomene ofte fremstår som uklare eller diffuse og fordi utviklingen er langtrukken. Tilstanden krever derfor omfattende medisinsk utredning. Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt retningslinjer for vurderingen av om sykdomskravet for å få uførepensjon er oppfylt for personer med (CFS/ME).
Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at el-overfølsomhet per i dag ikke er anerkjent som en sykdomsdiagnose. Personer som opplever å ha el-overfølsomhet kan imidlertid også kan ha andre symptomer og tegn på sykdom som vil kunne fylle vilkårene for ytelser fra trygden. Ifølge direktoratet vil det, som ved andre tilstander med uklart symptombilde, uansett være nødvendig med en omfattende utredning for å utelukke annen alvorlig behandlingstrengende sykdom.
Arbeids- og velferdsetaten har ikke anledning til å se bort fra kravet om at den reduserte arbeidsevnen skal skyldes sykdom, skade eller lyte, men de kan gi retningslinjer som gir saksbehandlerne veiledning om hvordan de skal utøve skjønnet.
Formålet med slike retningslinjer er bl.a. å sikre likebehandling. Regelverket er ikke til hinder for at Arbeids- og velferdsetaten gir tilsvarende retningslinjer for e-overfølsomme som for personer med kronisk utmattelsessyndrom. Jeg har, på bakgrunn av en lignende henvendelse fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad, i brev av 15. juni 2011 bedt Arbeids- og velferdsetaten om å vurdere om det er hensiktsmessig å gi slike retningslinjer for el-overfølsomme mennesker.