Arve Kambe (H): I 2011 er det ca 1.500 samdrifter i norsk landbruk. Dette er bønder som har slått sammen kvoter, beiter, maskiner, utstyr og arbeidskraft for å møte utfordringer gårdsdrift. Flere er blitt overrasket over at lokale skattekontor ønsker å tilbakeføre fradragsført inngående merverdiavgift fordi driftsbygningen ansees å være utleieeiendom og dermed unntatt kravet om merverdiavgift. Dette antas å gjelde hundrevis av aktører og jeg viser til Norsedommen.
Vil statsråden endre praksis hos skattekontorene for samdrifter?
Grunngiving
Anskaffelsen (driftsbygningen) i samdriftstilfellene vil ofte være å anse som en innsatsfaktor i eksisterende avgiftspliktig virksomhet. En etablering av samdrift gir fordelaktige virkninger for alle deltakere.
F.eks. vil en deltaker som produserer grovfôr, få avsetning for graset i samdriften. Videre vil det faktum at melkekvoten tilhører den enkelte deltaker og ikke samdriften, kunne ha betydning; utnyttelsen av kvoten sammen med andres kvoter gir en fordelaktig drift – ikke bare i bedriftsøkonomisk målestokk. Også for distriktene er dette en god og ønskelig utvikling, for å sikre bosetting, kulturlandskap, investeringer og arbeidsplasser i norsk jordbruk.
De senere årene har Norges Bondelag fått en del henvendelser angående utleie av driftsbygning til (egen) samdrift. Mange samdriftsdeltakere har glemt, eller vært for sene med, å registrere seg etter forskrift nr 117.
Lagmannsrettens vurderinger i Norsedommen vil kunne få betydning for avgiftsvurderingen i andre utleiesituasjoner enn til samdrifter.
Norges Bondelag er av den oppfatning at det må gjøres en § 21-vurdering også i utleiesituasjonene, og denne må knyttes til de kriteriene som nå er oppstilt av Høyesterett. En tilbakeføring alene på grunnlag av for sen registrering etter forskrift nr 117 antas av Bondelaget å ikke være juridisk holdbar uten at det også er foretatt en vurdering av om anskaffelsen er relevant for den avgiftspliktige virksomheten. En driftsbygning er jo i høyeste grad relevant og i de fleste tilfeller en forutsetning for avgiftspliktig virksomhet.
Jeg er kjent med at Skattedirektoratet ber de lokale skattekontorene se bort fra Norsedommen i saker som bl.a. omhandler samdrift. Dette kan få store konsekvenser for svært mange bønder og mange opplever det som underlig at et statlig organ ber underordnede organer se bort fra en rettskraftig lagmannsrettsdom.
Dersom finansministeren er uenig med lagmannsrett og Høyesterett bør det fremmes ny lovbestemmelse eller forskrift i stedet for rundskriv om å se bort fra en dom.
Jeg er kjent med at Norges Bondelag mener denne saken er så viktig at man vurderer å støtte bønder økonomisk om de ønsker å gå til rettssak mot staten hvis noen av deres medlemmer får tilbakeført fradragsført inngående merverdiavgift i en utleiesak på en bygning de selv eier via samdriften.
Staten har tapt en god del viktige skatte- og avgiftssaker i rettssystemet de siste årene. Flere i Høyesterett. Det kan derfor være en fordel for alle involverte om finansministeren ber om en ny og politisk gjennomgang av Skattedirektoratets tolkning og rundskriv.
Dersom våre medlemmer har fått tilbakeført fradragsført inngående avgift i en utleiesak, vil det kunne være aktuelt for Norges Bondelag å støtte en ev. rettssak økonomisk, som prinsippsak.