Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1766 (2010-2011)
Innlevert: 30.06.2011
Sendt: 30.06.2011
Svart på: 07.07.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Frivillig vern som hovedlinje i vernearbeidet er anerkjent som en suksess både i næringen, forvaltningen og av Regjering og Storting. Allikevel har statssekretæren i departementet i den senere tid både stilt spørsmålstegn ved frivillig vern som et bærende element og også bidratt til å skape uklarhet om rollefordelingen mellom stat og næringsaktørene i denne prosessen.
Deler statsråden statssekretærens bekymringer rundt frivillig vern?

Grunngiving

Frivillig vern har redusert konfliktnivået rundt vern og bidratt til god dialog om verneverdiene i norske skoger. Det har bidratt til mer effektiv ressursbruk og bidratt til å bedre den faglige kvaliteten på vernearbeidet. Frivillighet understreker næringens eget ansvar for å løse sine utfordringer på samme måte som f.eks. industrien gjør det.
Derfor har man også utviklet et system der hver enkelt skogeier freder deler av sin eiendom med utgangspunkt i frivillig miljøregistrering på hver enkelt eiendom. Dette arealet kommer i tillegg til det arealet som blir vernet gjennom statlige prosesser og som utløser erstatning. Statssekretærens uttalelser til bl.a. Aftenposten 28.6. er egnet til å tåkelegge og til å skape uklarhet omkring begrepene og ansvarsfordelingen her. Det er ikke slik at ansvaret for det statlige vernet som utløser erstatning er overlatt skogbruket selv om hovedregelen er at det løses gjennom frivillighet.
Statssekretæren omtaler i det samme intervjuet i tillegg skogbruket på en måte som lett kan forstås som å være i konflikt med det statsråden tidligere har gitt uttrykk for til næringen.
Budskapet fra statsråden har bl.a. vært at situasjonen i norsk natur er blitt bedre. I forhold til rødlistede arter er situasjonen stabil og for skog er det en god utvikling. Indikatorarter som hakkespett er blitt tatt av lista.
Statssekretæren uttaler seg dermed på en måte som er i strid med det flere andre miljøer registrerer. Det skaper usikkerhet og bidrar ikke til å bygge opp tillit. Det er derfor nødvendig med en avklaring fra statsrådens side.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norge har i internasjonal sammenheng en meget stor variasjon av naturtyper i skog, inkludert skogtyper som er internasjonalt svært sjeldne og som vi har et internasjonalt ansvar for.
Boreal regnskog, også kalt kystgranskog, er en slik skogtype som Norge har internasjonalt ansvar for.
Om lag 1840 arter, tilsvarende 50 prosent av artene som er klassifisert som truede eller nær truede på Norsk rødliste for arter 2010, lever i skog. Av disse er over 1400 arter vurdert å være negativt påvirket av arealendringer knyttet til skogbruksaktiviteter. Det er særlig hogst som er vurdert å påvirke et stort antall av disse artene negativt, men også skogbrukstiltak som treslagsskifte og skogsveibygging er vurdert som negative påvirkningsfaktorer for mange arter.
Det er følgelig, blant annet ut fra de nevnte forhold, svært viktig hvordan forvaltningen av skogene i Norge innrettes slik at man kan sikre naturmangfold og andre viktige miljøverdier for framtidige generasjoner. Viktige elementer i dette arbeidet er økt skogvern, god innarbeidelse av miljøhensyn i skogmyndighetens regelverk, samt skogbruksnæringens egen miljøinnsats.
I denne sammenhengen er skogvernets funksjon særlig å sikre et nettverk av spesielt viktige områder for norsk naturmangfold i skog, både i form av ulike skogtyper og viktige leveområder for artsmangfoldet i skog.
Jeg viser til at det er bred enighet om å øke skogvernet, og om strategien for dette arbeidet.
Hittil er cirka 2 prosent av den produktive skogen i Norge vernet. Hovedstrategien i arbeidet for økt skogvern er å sikre høy faglig kvalitet ved at de viktigste områdene blir fanget opp i arbeidet, samtidig som man sikrer god dialog med skogeiere og andre parter.
Skogvernarbeidet på privat grunn skjer i hovedsak ved frivillig vern. I tillegg gjennomføres vern av skog eid av Statskog SF og av Opplysningsvesenets fond (prestegårdsskoger).
Jeg stiller meg selvsagt fullt ut bak de uttalelsene min statssekretær er sitert på i Aftenposten 28. juni om arbeidet med frivillig skogvern. Det er positivt at skogeiere tilbyr skog for frivillig vern. Dette samarbeidet har sikret vern av betydelige skogarealer, og har redusert konfliktene ved skogvernet. Jeg vil gi honnør til alle de skogeierne som har tilbudt vern av skog. I noen tilfeller har det imidlertid vist seg vanskelig å fange opp enkeltområder med store verneverdier, hvis skogeierne ikke ønsker vern. Det er også dessverre eksempler på at viktige og kjente verneverdier har blitt skadet ved hogst og andre skogbruksinngrep. I slike tilfeller kan det være nødvendig med myndighetsstyrt vern. I de aller fleste tilfellene er imidlertid frivillig vern en god arbeidsmåte ved vern av skog på privateid grunn.
Gjennomføringen av skogvernet skjer altså i tråd med den strategien som har vært etablert i mange år, og hvor arbeidet med frivillig skogvern utgjør en hovedstrategi på privat grunn.