Gunnar Gundersen (H): Regionalplan for Rondane - Sølenkletten er en av de første eksempler på regionale planprosesser iverksatt med utgangspunkt i et oppdragsbrev fra Miljøverndepartementet der samfunns-, nærings- og miljøinteresser skulle veies opp mot hverandre. Prosessen lokalt har vært bred og engasjert alle tenkelige interesser. Nå står man igjen med krasse karakteristikker som "arrogante fylkesmenn" fra et bredt politisk miljø. Dette synes i følge media ikke å bekymre fylkesmennene.
Er statsråden bekymret?
Grunngiving
Utkastet til regional plan for Rondane - Sølenkletten er et resultat av politisk forankrete prosesser i et stort antall kommuner, to fylkeskommuner og med hundrevis av lokalpolitikere i Hedmark og Oppland involvert og man har involvert alle tenkelige interesser gjennom lokale scenarieprosesser. Villreinnemndene har gitt sin tilslutning til det foreliggende utkastet og det er skapt forventninger i kommunene til at de skal bli hørt.
Opp i mot disse sitter en liten gruppe byråkrater hos Fylkesmennene uten folkevalgt forankring og overprøver de lokale beslutningene med en merknad på hele 50 sider. Lokalpolitikerne mener man har funnet en balanse mellom hensynene til villreinstammen og at det i tråd med bestillingsbrevet skal skje nærings- og samfunnsutvikling i et område som berører store arealer og to fylker. På den siden er man av den oppfatning at fylkesmannen ser helt bort fra bestillingsbrevet fra MD.
Villreinstammen er viktig for lokalmiljøet. Den har man levd med og hegnet om i generasjoner. Det er viktig at utvikling kan skje parallelt med å ta hensyn til villreinen. Det må ikke skapes for store motsetninger mellom utvikling og vern lokalt. Det er denne avveiningen lokalpolitikerne mener man har funnet gode løsninger på.
Det er dermed trist å lese at fylkesmennene oppfattes som "arrogante" av et samlet fylkesting i Hedmark og Oppland og at ordføreren i Åmot siteres på at "det finnes ikke spor av engasjement for næringsutvikling eller samfunnsutvikling i fylkesmennenes høringsuttalelse". Det gir grunn til bekymring når assisterende fylkesmann i Hedmark tar kritikken helt med ro.
Distrikts-Norge kan ikke bare være et prospektkort til nytelse ved besøk. Dette er samfunn og enkeltmennesker som er avhengig av å få utvikle sitt næringsgrunnlag for å eksistere og som har gjort det i tråd med lokal kultur og næringsgrunnlag i generasjoner. Det er dype tradisjoner for å gjøre dette på en bærekraftig måte og en treffer svært få som ikke er blitt mer bevisst på at slik må det også være i framtiden. Da er det trist at fylkesmennene så åpent legger seg i konflikt med lokaldemokratiets prioriteringer og vurderinger.