Skriftleg spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1961 (2010-2011)
Innlevert: 29.09.2011
Sendt: 29.09.2011
Svart på: 12.10.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Med bakgrunn i et gjennombrudd for behandling av MS- pasienter med en aggressiv diagnose har Haukeland Universitetssykehus gjort livet bedre for disse pasientene som har fått muligheten til det. Utfordringen er kapasitet og kostnader videre for at et slikt tilbud skal gis til andre som også kan behandles.
Vil helseministeren prioritere disse pasientene med ekstramidler til at videre behandlingen kan gis i Norge og eventuelt gi pasientene tilbud om dette i Sverige i påvente av behandling i Norge?

Grunngiving

I Bergens Tidende 27. sept. 2011 kan en lese om en ny behandlingsmetode for MS- syke pasienter. Dette er en metode som viser seg å ha svært god effekt spesielt for de som har en aggressiv MS. Norge er et land som troner øverst når det gjelder flest MS tilfeller sett i forhold til folketallet. Og det ser ikke ut til at dette tallet går ned dessverre. Tilfellet som er belyst gjennom BT viser at man på Haukeland universitetssykehus har klart fått til et stort gjennombrudd for behandlingen av MS pasienter i Norge. Behandlingen handler om å resette immunforsvaret. Det at behandlingen virker best for de som ikke har kommet for langt i sykdomsutviklingen sier sitt til at man kan gi flere en bedre livskvalitet som varer lengre. Utfordringen for å gi flest mulig denne behandlingen er kapasitet og penger. Det viser seg også at det er ikke alle som vil ha nytte av denne behandlingen. Så antallet er lite men viktig for den det gjelder. I Sverige kan man få slik behandling noe MS- forbundet bekrefter. I en ventetid til man får i gang behandling i Norge hadde dette vært en god løsning. Man må også se denne behandlingen i sammenheng med kostnader til medisiner som ligger på 200 tusen pr år.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg ønsker å sikre norske pasienter rask tilgang til nye former for behandling med tilstrekkelig dokumentert effekt. Viktige vurderinger ved innføring av ny behandling vil være:

­ At det foreligger tilstrekkelig vitenskapelig dokumentasjon om at metoden er trygg og effektiv
­ Informasjon om risiko og bivirkninger til pasienter
­ Hensynet til likeverdig tilgang til ny behandling
­ Forventet nytte og kostnader av nye behandlingsmetoder sammenlignet med eksisterende behandling

For enkelte pasientgrupper vil det ikke finnes et tilbud om etablert behandling med nødvendig dokumentasjon av behandlingens nytte og bivirkninger. Da vil tilgang til utprøvende behandling gjennom deltakelse i en forskningsstudie være et alternativ for de pasientene som faller inn under inklusjonskriteriene i en studie. Departementet arbeider kontinuerlig for å øke omfanget av kliniske studier i Norge.
For å styrke arbeidet med innføring av nye behandlingsmetoder, vil departementet etablere et nytt system for innføring og oppfølging av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Systemet skal blant annet sikre at nye metoder som er ineffektive og/eller skadelige for pasientene ikke tas i bruk, og bidra til utfasing av gamle metoder. Systemet skal sikre rask og lik tilgang til nye og effektive metoder.
Nye behandlingsmetoder lanseres kontinuerlig som ledd i den teknologiske utviklingen innen medisinen. Det er viktig å stille krav om at nye behandlingsmetoder skal ha dokumentert effekt før de finansieres av det offentlige. Vi må forholde oss til de faglige vurderingene som gjøres med hensyn til om en behandlingsmetode har dokumentert effekt, og videre til at norsk helsetjeneste vektlegger kriteriet om dokumentert effekt ved vurderingen av om behandlingen skal finansieres av det offentlige. Det grunnleggende resonnementet bak det norske prioriteringssystemet er hensynet til rettferdighet og likeverdighet og et ønske om å verne pasienter mot lite hensiktsmessig behandling og bivirkninger.
Studier viser at det finnes om lag 7500 personer med MS i Norge, og at om lag 300 nye personer rammes av sykdommen hvert år. Jeg legger til grunn at behandlingen representanten Reiertsen refererer til er autolog stamcelletransplantasjon (ASCT). Tall Helsedirektoratet har innhentet antyder et omfang på ca. 5 pasienter i Norge hvert år.
Det er stort fokus på forskning om, og utvikling av nye behandlingsmetoder for MS. Helsedirektoratet er i ferd med å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for diagnostikk og behandling av MS. Retningslinjene er utarbeidet i nært samarbeid med fag- og brukermiljøene med deltakelse fra blant annet MS-forbundet. Nasjonale retningslinjer bygger på grundig klinisk dokumentasjon og angir det som i dag anses som beste behandling av MS. Retningslinjene skal bidra til at MS-pasienter i hele landet får den samme gode behandling uavhengig av bosted.
Helsedirektoratet har informert meg om at ASCT (autolog stamcelletransplantasjon) ikke er inkludert i retningslinjene. Dette skyldes blant annet begrenset dokumentasjon, og at behandling med ASCT ikke er ansett som standardbehandling verken i Norge eller i utlandet. I tillegg er svært få pasienter aktuelle for ASCT-behandling. Studier fra Sverige og fra Haukeland universitetssykehus viser dessuten at slik behandling ikke er uten risiko for alvorlige bivirkninger.