Skriftleg spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:70 (2011-2012)
Innlevert: 12.10.2011
Sendt: 13.10.2011
Svart på: 19.10.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Under overskriften "To ulver banket på døra" beskriver Østlendingen den 8.10 en opplevelse for en gammel dame i Åsnes. Hun hadde besøk av to ulver som holdt seg rundt huset i nærmere en halv time og som hun mistenker jaktet på kattene hennes. Dette skaper utrygghet og var en svært skremmende opplevelse for den gamle damen. Hun klarte ikke å skremme dem bort.
Mener statsråden at ulv på trappa og gårdsplassen er noe befolkningen i ulvesona skal måtte tolerere og lære seg å akseptere?

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det hender fra tid til annen at ulv blir observert ganske nært bebyggelse. Dette er ikke en unormal oppførsel for ulv. Selv om ulven er sky og normalt vil unngå mennesker, kan unge og litt uerfarne individer ferdes nær folk blant annet fordi de er nysgjerrige, og fordi de i sin utvandring kommer til nye områder hvor de ikke er kjent fra tidligere. Det er derfor ikke til å unngå av vi i områder der det både er ulv og mennesker vil oppleve møter mellom de to.
Et enstemmig Storting har sagt at vi skal ha ulv i Norge og vi jobber kontinuerlig for, på best mulig måte, å unngå de konflikter som kan oppstå ved at ulv blir for nærgående. I tilfeller der ulv blir så nærgående at den vurderes å være til fare for mennesker, har vi mulighet til å avlive det aktuelle individet. Heldigvis har det ikke vært nødvendig å gå til et så drastisk skritt når det gjelder ulv. Derimot har avliving på grunn av nærhet til folk vært nødvendig i en del tilfeller der bjørn og moskus har blitt oppfattet som truende. Dette har nok sammenheng med at bjørn og moskus lettere forblir i samme område, mens ulven streifer og ofte forsvinner like fort som den kom.
Med grunnlag i et enstemmig Stortingsvedtak om å ha både ulv, bjørn, jerv og gaupe i Norge, er et nødvendig å øke kunnskapen om rovdyrene, også om deres forhold til mennesker. Det er også viktig at myndighetene samarbeider med dem som er berørt om både kunnskapsinnhenting og om tiltak som kan settes i verk for å redusere konflikter mellom rovdyr og mennesker. Gjennom rovdyrforliket i Stortinget i sommer er det lagt til rette for dette, blant annet gjennom økt fokus på bestandsovervåking og registrering, økt fokus på kompetanse og informasjon og styrking av Statens naturoppsyn. På alle disse områdene har regjeringen foreslått økninger på budsjettet for 2012.
Som et ledd i arbeidet med å redusere konflikter mellom rovdyr og mennesker, er det også viktig at de som blir berørt varsler myndighetene om observasjoner og mulige konflikter. Her gjør de lokale rovviltkontaktene en flott jobb. De er rede til å rykke ut dersom de får melding, f eks om rovdyr som er på steder der de helst ikke bør være. Dette er et viktig bidrag til en forvaltning med minst mulig konflikter mellom mennesker og rovdyr.