Skriftleg spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:105 (2011-2012)
Innlevert: 19.10.2011
Sendt: 19.10.2011
Svart på: 28.10.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Når mener statsråden alle mottakere av AAP kan forvente å få en individuelt tilrettelagt aktivitetsplan?

Grunngiving

En sentral del av omleggingen til arbeidsavklaringspenger og Nav-reformen, var at hver bruker skulle få en individuelt tilrettelagt aktivitetsplan. Selv om tallene er forbedret det siste året er det svært mange som ikke har fått en slik aktivitetsplan.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Alle som henvender seg til arbeids- og velferdsforvaltningen og som ønsker eller trenger bistand til å komme i arbeid, har en lovfestet rett til å få en skriftlig vurdering av sitt bistandsbehov (jf. arbeids- og velferdsforvaltningslovens § 14 a). Brukeren får vurderingen i form av et oppfølgingsvedtak. Oppfølgingsvedtaket skal gi bruker en vurdering av mulighetene for å komme i arbeid, hva slags arbeid som skal være målet, og eventuelt hvor mye arbeidsevnen er nedsatt og hvilken type bistand som kan være aktuell for bruker. Med utgangspunkt i oppfølgingsvedtaket skal NAV-kontoret og bruker sammen finne fram til tiltak og virkemidler for å nå den felles målsettingen.
Blant de som mottok arbeidsavklaringspenger i september 2011, var det 63 300 personer som ikke hadde et oppfølgingsvedtak. Dette tilsvarer en andel på 37 prosent. Blant disse er det imidlertid 32 900 personer (52 prosent) som enten deltar på tiltak eller som har en aktivitetsplan. Mange av disse fikk utarbeidet en aktivitetsplan før den lovfestede retten til arbeidsevnevurderinger ble innført. Det samme gjelder for personer som deltar på tiltak uten å ha et oppfølgingsvedtak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har derfor ikke vurdert det som hensiktsmessig å prioritere nye vurderinger av bistandsbehov for disse gruppene.
Blant nye mottakere av arbeidsavklaringspenger var det i september 85 prosent som hadde oppfølgingsvedtak. Dette er en kraftig økning siden arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010, da andelen kun var 7 prosent.
NAV-lovens § 14a gir brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Blant de som mottok arbeidsavklaringspenger i september hadde 107 100 personer (62 prosent) en godkjent aktivitetsplan. Også her har veksten vært sterk, da andelen var 27 prosent på innføringstidspunktet for arbeidsavklaringspenger. Blant nye mottakere av arbeidsavklaringspenger var det 67 prosent som hadde en godkjent aktivitetsplan.
Det er fortsatt for mange som ikke har oppfølgingsvedtak og en aktivitetsplan, men andelen som har dette fortsetter å øke. Arbeids- og velferdsdirektoratets målsetning er at 75 prosent av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger skal ha aktivitetsplan og oppfølgings-vedtak innen utgangen av 2011.
Jeg er opptatt av at de som kontakter arbeids- og velferdsforvaltningen skal få god bistand og oppfølging. Dette er et arbeid som departementet har bedt Arbeids- og velferdsetaten om å prioritere høyt, ettersom det er viktig dersom vi skal nå målet om flere i arbeid og færre på trygd. Jeg vil ikke si meg fornøyd før rettighetene i arbeids- og velferdsforvaltningsloven til oppfølgingsvedtak og aktivitetsplan oppfylles, både i volum og med nødvendig kvalitet. Det er imidlertid en utfordring å sørge for at flest mulig får aktivitetsplan raskest mulig, og samtidig sørge for at kvaliteten på planene er god. Dette arbeidet skal gjøres ordentlig, og det viktigste er at dette gir resultater over tid.
Jeg kan nå ikke si konkret hvor lang tid det vil ta før tilnærmet alle som har rett til det får en aktivitetsplan med nødvendig kvalitet. Dette er imidlertid som nevnt en prioritert oppgave for Arbeids- og velferdsetaten, og jeg legger til grunn at det vil skje en betydelig forbedring også gjennom 2012. Jeg vil følge utviklingen på dette området nøye.