Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: Helseeffektene av amming på kort og lang sikt er godt dokumentert. I tillegg til å tilfredsstille behovet for næring, modnes barnets immunsystem. På kort sikt gir dette lavere risiko for infeksjoner. På lengre sikt har forskning vist at morsmelkernæring blant annet er forbundet med redusert risiko for utvikling av overvekt og fedme i barne- og ungdomsårene. Effekten av amming for forebygging av overvekt ser ut til å øke ved økende lengde av ammeperioden og ved eksklusiv amming.
Helsedirektoratet er i gang med å gjennomgå det faglige grunnlaget for anbefalingene, med sikte på å ferdigstille nye retningslinjer for spedbarnsernæring 2012/13. De gjeldende anbefalinger er disse:
- Spedbarn bør få morsmelk som eneste næring i de første seks levemånedene, og ammingen bør opprettholdes gjennom hele det første leveåret.
- Dersom amming ikke er mulig, eller det er behov for annen melk i tillegg til morsmelk, bør hovedsakelig morsmelkerstatning brukes frem til 12 måneders alder.
- Når spedbarnet er seks måneder gammelt, bør fast føde gradvis introduseres som tillegg til morsmelken, slik at behovet for energi og næringsstoffer dekkes. Noen barn kan ha behov for fast føde før seks måneders alder, men introduksjon bør skje tidligst ved fire måneders alder.
- Barn som ikke får morsmelk, kan introduseres til fast føde ved 4-6 måneders alder.
Sverige har nylig publisert nye råd om mat for spedbarn der de anbefaler, som i Norge, fullamming i seks måneder og videre mens barnet introduseres til fast føde. Samme anbefaling gjelder i USA og i 20 av 24 europeiske land.
Sammenlignet med mange andre land, er omfanget av amming bra i Norge, men det er likevel langt igjen til anbefalingene fra helsemyndighetene er oppfylt.
Siste landsrepresentative data for Norge som er publisert fra Helsedirektoratet i 2008, viste at 82 % fullammet ved 4 ukers alder, 46 % fullammet ved 4 måneders alder, 25 % ved 5 måneders alder og 9 % fullammet ved 6 måneders alder. 80 % ammet helt eller delvis ved 6 måneders alder.
Så godt som alle mødre starter å amme, og kun 1 % av spedbarn har aldri fått morsmelk.
Den gode svangerskapspermisjonen i Norge er ansett som et svært viktig virkemiddel for å oppnå og opprettholde en god situasjon med hensyn til amming. I Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) er dette omtalt i tiltak 3.4 Opprettholde etablerte fødselspermisjonsordninger for kvinner og utrede muligheten for betalt ammefri slik at alle kvinner som ønsker det kan amme i samsvar med helsemyndighetenes anbefalinger.
Det er et mål for helsemyndighetene å øke omfanget av fullamming de første 6 månedene. I Handlingsplanen for kosthold i befolkningen er det satt et mål om å øke til 20 % i handlingsplanperioden. Et langsiktig mål er at flest mulig skal oppfylle anbefalingene om fullamming i 6 måneder. Selv om en mindre andel kvinner ifølge landsrepresentative data fra 2006-2007 fullammet ved 6 måneders alder, ammet de mye, nesten 7 ganger per døgn. WHOs vekststudie 2006 viste at norske kvinner som ammet til barnet var ett år, ga bryst 5 ganger daglig ved 9 måneders alder. Å opprettholde en slik ammehyppighet krever god tilrettelegging. Helsemyndighetene oppfordrer aktivt spedbarnsmødre til å prioritere barnet og mulighetene for amming de første 6 månedene, det vil si ca 26 uker, og videre fortsette å amme til barnet er ett år, mens barnet tilvennes fast føde.
Det er viktig at menn deltar aktivt i spedbarns- og småbarnsperioden. Jeg mener dette kan gjøres, selv om det tilrettelegges for at mor kan amme i tråd med anbefalingene.
Fra 1. juli i år er stønadsperioden for foreldrepenger henholdsvis 47 og 57 uker for 100 % og 80 % permisjon i forbindelse med fødsel, hvorav 12 uker er forbeholdt far. Vurdering av en eventuell tredeling av foreldrepermisjonen er varslet i Meld. St. 6 (2010-2011) ”Likestilling for likelønn”.
En eventuell tredeling av foreldrepermisjonen som foreslått i likelønnsmeldingen, vil kunne innebære at foreldrene selv vil kunne velge fordelingen av de ukene som ikke er forbeholdt mor eller far. Med den dokumentasjonen som ligger til grunn for anbefalingene om amming, er jeg opptatt av at vi gjennom en fremtidig foreldrepermisjonsordning skal kunne tilrettelegge for at anbefalingene om amming kan praktiseres på en best mulig måte. For å kunne amme i ett år i tråd med anbefalingene, er det viktig at det tilrettelegges for at mor får ro og tid til å amme også etter 6 måneder for å vedlikeholde produksjonen av morsmelk. Det krever god tilrettelegging fra arbeidslivets side for mødre som velger å gå ut i jobb tidlig.
9 av 10 kvinner som ammer, angir at ammingen har vært en god opplevelse, men dette forutsetter god veiledning. Jeg er derfor opptatt av betydningen av god informasjon og veiledning om amming på sykehus og helsestasjoner, men også om alternativene for de som av en eller annen grunn ikke kan amme. Dersom barnet ikke fullammes eller ammes, skal foreldrene få god veiledning fra helsepersonell i bruk av morsmelkerstatning.
Helse- og omsorgsdepartementet har gitt støtte til Nasjonalt kompetansesenter for amming for etablering av ammekyndige helsestasjoner - et initiativ for å styrke kunnskapen om ammeveiledning ved helsestasjonene. Dette er en videreføring av mor-barn-vennlig initiativ ved norske føde-, barsel- og neonatalavdelinger, som har bidratt til økt amming i Norge. Høsten 2011 var tjenestene i 18 kommuner/bydeler sertifisert som Ammekyndig helsestasjon og 105 kommuner er i en slik prosess. Disse betjener 48 % av barnebefolkningen. Denne prosessen fordrer et økt samarbeid mellom svangerskapsomsorgen, sykehuset og helsestasjonstjenesten, helt i tråd med Samhandlingsreformen. Dette er et viktig tiltak som kan bidra til å styrke familiens kunnskap om betydningen av amming som et viktig element når foreldrene velger fordeling av permisjon.