Skriftleg spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:240 (2011-2012)
Innlevert: 10.11.2011
Sendt: 11.11.2011
Svart på: 18.11.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Tilgangen på lokaliteter er en utfordring og et problem for noen sentrale aktører innen torskeoppdrettsnæringen, i og med at Fiskeridirektoratet inndrar lokaliteter som har vært passive i 2 år. Regelverket håndheves uten fleksibilitet og kan bidra til å sette næringen i fare. Næringen har de siste år vært nede i en bølgedal, men ser nå lysere på fremtiden.
Vil statsråden bidra til å lempe på kravet om inndragning av lokaliteter, slik at torskeoppdrettsnæringen kan gis mulighet til å kunne overleve?

Grunngiving

Myndighetene og fiskerinæringen har store ambisjoner for norsk sjømatnæring. Torskeoppdrett er et satsingsområde også fra myndighetenes side, hvor det er investert betydelig privat og offentlig kapital i forsøket på å utvikle en ny og sterk oppdrettsnæring. Imidlertid har denne næringen de siste år slitt økonomisk og i noen grad utviklingsmessig. Torskeoppdrettsnæringen hevder nå selv at utsiktene fremover ser lysere ut. Prisutviklingen er positiv og biologiske fremskritt er oppnådd i forbindelse med næringens omstrukturering og refinansiering. Tilgangen på lokaliteter er avgjørende for at torskeoppdrettsnæringen skal kunne utvikle seg. Regelverket mht inndragning av lokaliteter behandles med liten fleksibilitet. I ett tilfelle i Nordland er en betydelig torskeoppdretts aktør varslet om inndragning av syv lokaliteter tilsvarende en MTB på hele 16320 tonn. Dette selv om selskapet har planer om å ta disse lokalitetene i bruk om kort tid.
Skal vi lykkes i å utvikle torskeoppdrettsnæringen i Norge, vil dette forutsette at myndighetene opptrer som medspillere og med evne til å praktisere fleksibilitet, når det er nødvendig.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Det er mange brukerinteresser i kystsonen og i mange områder er det allerede stor konkurranse om arealene. Havet tilhører fellesskapet, og er en felleskaplig ressurs. Myndighetene har derfor behov for å sikre at ikke enkeltaktører, som gjennom en akvakulturtillatelse gis en særskilt råderett over et område, unødig båndlegger arealene til fortrengsel for annen aktivitet langs kysten. Regelen om tilbaketrekking av tillatelse ved passivitet er laget for å unngå dette og for at kysten i størst mulig grad skal kunne nyttes til verdiskaping.
Det har i flere tilfeller vært henvendelser fra torskeoppdrettere som har søkt om midlertidig dispensasjon fra aktivitetskravet. På bakgrunn av dette foretok departementet våren 2010 en gjennomgang knyttet til bestemmelsen. Departementet ble da gjort kjent med at Fiskeridirektoratets regionkontor ved flere tilfeller har fattet vedtak om utsatt frist for oppstart, dersom innehaveren av tillatelsen har kunnet dokumentere at drift er nært forstående – som blir vurdert som innen ca. ett år. Departementet konstaterte da at aktivitetsbestemmelsen ble praktisert etter hensikten og at Fiskeridirektoratet i særlige tilfeller utviste tilstrekkelig grad av skjønn, og konkluderte med at gjeldende praksis derfor bør opprettholdes.
Departementet har ikke mottatt henvendelser fra torskeoppdrettsnæringen etter dette.
Jeg har fått opplyst at Fiskeridirektoratets regionkontor har opprettholdt denne praksisen. Vi er opptatt av likebehandling og at næringen har stabile og forutsigbare rammevilkår.
Tilgjengelig produktivt areal i kystsonen er et av Norges viktigste konkurransefortrinn som oppdrettsnasjon. Derfor oppnevnte Fiskeri- og kystdepartementet høsten 2009 et ekspertutvalg som skulle utrede og komme med forslag til en ny overordnet arealstruktur for å utnytte arealet som havbruksnæringa bruker på en effektiv måte og med minst mulig miljøpåvirkning. Denne arealstrukturen skal samtidig bidra til at havbruksnæringa får en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen. Rapporten Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen – areal til begjær med tilhørende høringsrunde er nå til behandling i departementet. Denne gjennomgangen kan etter hvert føre til forandringer i eksisterende praksis og forskrifter dersom det vil være hensiktsmessig.