Skriftleg spørsmål fra Anders B. Werp (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:295 (2011-2012)
Innlevert: 21.11.2011
Sendt: 22.11.2011
Svart på: 05.12.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Vil helse- og omsorgsministeren ta initiativ til at ansatte i helsevesen og barnevern får mer helhetlige hjemler for bruk av tvang, som også inkluderer transport mellom institusjoner?

Grunngiving

I dag er det slik at politiet skal forestå transporter mellom institusjoner av barnevernsklienter eller psykisk syke dersom det er sannsynlig at det må brukes tvang eller makt. Ansatte i helsevesen og barnevern har ikke de samme hjemler for bruk av tvang mellom institusjoner, som de har i institusjoner. Tilbakemeldinger fra politiet er at de bruker mye ressurser på disse oppdragene. Regelverket rundt bruk av tvang eller makt mot pasienter er, og skal være, strengt regulert.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det har gjennom flere år vært et samarbeid mellom politi- og helsemyndighetene for å få til best mulig løsninger ved henting og transport av mennesker med psykiske lidelser. Blant annet ble det utgitt et felles rundskriv fra Helsedirektoratet og Politidirektoratet i 2006, som nå er til revisjon. Rundskrivet klargjør ansvars- og oppgavefordeling mellom helsetjenesten og politiet på dette området. Det er bl.a. et eksplisitt siktemål i denne sammenheng at det skal etableres rutiner som sikrer at politiet ikke bruker unødvendig tid på å følge opp psykisk syke. Av rundskrivet går det frem at bistand fra politiet kun skal rekvireres når det er nødvendig, og at helsetjenesten skal foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dette betyr bl.a. at politiet ikke skal brukes som ren transporttjeneste, og at anmodning om bistand må være begrunnet i et reelt behov.
Politiet har en generell plikt til å hjelpe eller sørge for hjelp til personer de kommer i kontakt med som ikke er i stand til å ta vare på seg selv eller som ivaretas av andre. Dette gjelder i forhold til personer med psykiske lidelser som for andre. Politiet har myndighet til å bruke makt i situasjoner hvor dette ansees nødvendig og er opplært i dette. Helsetjenesten har på sin side ansvar for å yte helsehjelp og skal sørge for at dette ytes på en profesjonell måte. Så langt som overhodet mulig skal helsepersonell være til stede når politiet må håndtere situasjoner knyttet til mennesker med psykiske lidelser.
De regionale helseforetakene har gjennom oppdragsdokumentet fått i oppdrag å sørge for gode og verdige transporttjenester for mennesker med psykiske lidelser.
Gjennom utvikling av gode kommunale tjenester og ambulante tilbud fra spesialisthelsetjenesten, økt brukermedvirkning, holdningsendringer og kompetansehevende tiltak søker vi å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern. En bedre tilgjengelighet til tjenestene og tettere oppfølging vil i mange tilfelle forebygge akutte situasjoner og bruk av politi. Dette er nært knyttet til samhandlingsreformen og vil være prioritert satsing fra Helse- og omsorgsdepartementet videre fremover.
Fra min side vil jeg fortsette å legge til rette for et godt samarbeid mellom tjenestene til beste for pasientene. Av prinsipielle årsaker mener jeg imidlertid at vi skal holde fast på den eksisterende arbeids- og oppgavefordelingen mellom politi og helsetjeneste.
Jeg har vært i kontakt med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som opplyser at tilsvarende vurdering gjør seg gjeldende med hensyn til ansatte i barnevernet. Adgangen til å kreve bistand fra politiet til å gjennomføre tvangsvedtak om plassering på institusjon skal bare benyttes i unntakstilfeller etter en særlig grundig vurdering fra barneverntjenestens leder. Det foreligger ingen planer om å gi de ansatte i barnevernet adgang til bruk av tvang i forbindelse med gjennomføring av vedtak om plassering på institusjon.