Svar
Sigbjørn Johnsen: Departementet utarbeider ikke en egen oversikt over ordninger som kan innebære støtte til fossil energi. Det finnes heller ingen etablert internasjonal praksis for beregning av slik støtte. Det finnes dessuten ulike tilnærminger til hva som anses å være støtte til fossil energi. Dette kan være alt fra direkte støtte over statsbudsjettet til bruk eller produksjon av fossil energi til mer indirekte støtteordninger som for eksempel støtte til forskning og utvikling i petroleumsvirksomhet eller fritak fra avgifter på fossile brensler. OECD har et pågående program for å utvikle bedre forståelse av miljøskadelige subsidier. Organisasjonen har imidlertid ikke avgrenset hvilke ordninger som skal forstås som subsidier til fossil energi, og OECD har foreløpig lagt an en bred tilnærming til problemstillingen.
I svaret er det blant annet vist til anslag på skatteutgifter i budsjettet for 2011. Mange av disse anslagene gjaldt fritak fra eller reduserte klima- og miljøavgifter. Selv om enkelte næringer i Norge er unntatt fra CO2-avgifter, er flertallet ilagt en pris på karbon. Om lag 70 pst. av de norske klimagassutslippene er omfattet av avgift eller kvoteplikt. Det innebærer at de fleste forbrukere og produsenter står overfor en positiv pris på å slippe ut klimagasser. I mange utviklingsland og framvoksende økonomier er subsidiene innrettet slik at prisen på karbon blir negativ for eksempel ved at det gis direkte støtte til produksjon og forbruk av fossil energi over offentlige budsjetter. Det er dermed en vesentlig forskjell mellom slike skatteutgifter som er inkludert i oversikten og hva som i alminnelighet forstås som subsidier til fossil energi.
Direkte støtte
Bevilgninger med direkte overføringer til forbruk eller produksjon av fossil energi kan anses som direkte støtte. Det er imidlertid også på dette feltet ulike avgrensningsmuligheter. Nedenfor følger en oversikt over støtteordninger over departementenes budsjetter som kan være relevante.
Føringstilskuddet under Fiskeri- og kystdepartementet og frakttilskuddene under Landbruks- og matdepartementet medfører økt transport av matvarer på sjø og land, og dermed økt bruk av fossilt drivstoff.
På Landbruks- og matdepartementets budsjett er det for 2012 foreslått bevilget 318 mill. kroner i frakttilskudd til kjøtt, egg, korn, kraftfôrråvarer og kraftfôr.
På Fiskeri- og kystdepartementets budsjett er det i 2011 bevilget 50 mill. kroner på kap. 1050, post 75, hvorav 33 mill. kroner er satt av til transport av fisk (føringstilskudd). Bevilgningsforslaget er det samme for 2012.
På Samferdselsdepartementets budsjett kan følgende bevilgninger nevnes:
•I 2011 er det bevilget 692,6 mill. kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Forslag til bevilgning i 2012 er 705,6 mill. kroner.
•I 2011 er det bevilget 466,4 mill. kroner til kjøp av riksvegferjetjenester. Forslag til bevilgning i 2012 er 491,9 mill. kroner.
•I 2011 er det bevilget 291,1 mill. kroner til kjøp av sjøtransporttjenester for strekningen Bergen-Kirkenes. Forslag til bevilgning i 2012 er 738,5 mill. kroner.
På Olje- og energidepartementets budsjett bevilges det ingen direkte subsidier til produksjon av fossil energi.
Andre budsjettposter som kan ha betydning
Under denne rubrikken vises det til enkelte budsjettposter som innebærer støtte til forskning og utviklingsrelaterte aktiviteter i olje- og petroleumsnæringen. Det vil være diskutabelt om disse er å anse som støtte til fossil energi. Lignende og om mulig også mer sjenerøse ordninger vil kunne finnes for andre næringer.
På Olje- og energidepartementets budsjett kan følgende relevante budsjettposter nevnes:
•For 2012 foreslås det bevilget 1 mill. kroner til møteplass for informasjonsutveksling mellom gassbasert oppstrøms- og nedstrømsindustri i regi av Gassco AS.
•Det foreslås bevilget 234,8 mill. kroner i 2012 til forskning og teknologiutvikling for å realisere mer av de utvinnbare ressursene på kontinentalsokkelen, samt forskning på miljø og klima i forbindelse med petroleumsutvinning.
•Det foreslås bevilget 16,5 mill. kroner til stiftelsen INTSOK, som skal bidra til internasjonalisering av norsk petroleumsindustri ved å markedsføre og tilrettelegge for oljeselskaper og leverandører i utvalgte markeder.
Indirekte støtte gjennom skatte- og avgiftssystemet
Det vises til vedlegg 1 om skatteutgifter og skattesanksjoner i Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012. Hensikten med å beregne skatteutgifter er å synliggjøre prioriteringer i form av lempeligere skatte- og avgiftsregler for enkelte aktiviteter enn det de generelle reglene tilsier. For miljøavgiftene blir alle fordelaktige avvik fra en normal avgiftssats betraktet som en skatteutgift. På områder der det ikke er innført miljøavgifter, blir det ikke beregnet skatteutgifter. Det blir beregnet skattesanksjoner for aktiviteter med høyere avgiftssats enn referansesatsen.
Det gjøres oppmerksom på at en har gått over til å benytte anslått pris på klimagasskvoter i det europeiske kvotemarkedet som referansesats for beregning av skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til avgiftene på klimagasser. I budsjettet for 2012 er det lagt til grunn en kvotepris på 110 kroner per tonn CO2 for 2012. Tidligere har en benyttet kvoteprisen som referansesats for kvotepliktige utslipp, mens en har benyttet den generelle satsen i CO2-avgiften for mineralolje(225 kroner per tonn CO2) som referansesats for øvrige utslipp som omfattes av CO2-avgiften. Det vises til nærmere omtale om dette i det nevnte vedlegget. Det vises også til vedlegges innledning der det gjøres nærmere rede for prinsippene og metoden som ligger til grunn for beregning av skatteutgifter og skattesanksjoner.
Det vises til brev fra finansministeren til Trine Skei Grande av 5. november 2010. I det brevet ble også bruk av kull og koks til energi- prosessformål omtalt. Det gjøres oppmerksom på at bruk av kull og koks er utenfor virkeområdet til CO2-avgiften og derfor ikke defineres som skatteutgifter i tråd med definisjonen departementet benytter Prop. 1 LS (2011-2012) Skatter, avgifter og toll 2012, jf. omtale overfor. Videre er heller ikke tax-free ordningen omtalt i dette brevet. Denne ordningen er en mer indirekte form for støtte til transportmidler enn de direkte bevilgningene over Samferdselsdepartementets budsjett.
Tabell 1.10 på s. 266 i Prop. 1 LS (2011-2012) er her gjengitt nedenfor.
Tabell 1.10 Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til CO2-avgiftene og avgiften på HFK/PFK-gasser. Mill. kroner
20112012
CO2-avgift på bensin -940-930
CO2-avgift på sokkelen1 -2 135-2 300
CO2-avgift for innenriks luftfart -190-220
CO2-avgift på mineralolje og gass2 -1 550-1 700
Avgift på HFK/PFK2-170-180
CO2-avgift på naturgass kvotepliktig virksomhet3i.b.i.b.
CO2-avgift - fritak for fiske og fangst i nære farevann8080
CO2-avgift - fritak gass i innenriks skipsfart og veksthus3030
CO2-avgift - fritak for gass i ikke-kvotepliktig industri3i.b.i.b.
1Anslaget i tabellen er et bruttoanslag. Nettovirkningen av CO2-avgift på sokkelen er om lag 380 mill. kroner i 2010 og 385 mill. kroner i 2011. Det er da tatt hensyn til at CO2-avgiften er fradragsberettiget mot både ordinær skatt og særskatt, og at SDØE betaler store deler av avgiften.
2Grunnlag for beregningen av skattesanksjonen er forskjellen mellom kvotepris og de generelle avgiftssatsene for mineralolje, naturgass, LPG og avgiftsnivået per CO2-ekvivalent for HFK/PFK-gassene. Det er forutsatt en kvotepris på 110 kroner per tonn CO2 for 2011 og 2012. Kvotepliktige sektorer er unntatt fra CO2-avgiften på mineralolje. Kvotepliktige utslipp er heller ikke berørt av de generelle satsene for gass.
3Det ble innført CO2-avgift på gass fra 1. september 2010. Anslagene for skatteutgifter og –sanksjoner knyttet til industrien er ennå usikre og er derfor ikke beregnet.
Kilder: Toll- og avgiftsdirektoratet og Finansdepartementet.
Det framgår her at det anslås en skatteutgift på 80 mill. kroner i 2012 for fritak for CO2-avgift for fiske og fangst i nære farevann og 30 mill. kroner i 2012 for fritak for bruk av gass i innenriks skipsfart og veksthus. Det er i budsjettet ikke anslått skatteutgifter knyttet til fritaket for bruk av mineralolje i fjerne farevann. Tabellen viser at flere sektorer står overfor en CO2-pris som er betydelig høyere enn referansealternativet.
I tabell 1.11 på s. 267 i Prop. 1 LS (2011-2012) gis det en oversikt over anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til andre miljø- og energirelaterte avgifter. Tabellen er gjengitt nedenfor.
Tabell 1.1 Tabell Anslag på skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til andre miljø- og energirelaterte særavgifter. Mill. kroner
20112012
Forbruksavgiften på elektrisk kraft: fritak og redusert sats for industri mv. 5 2005 400
Forbruksavgiften på elektrisk kraft: fritak for Nord-Troms og Finnmark190195
Lavere avgift på autodiesel (inkl. biodiesel) enn på bensin 4 2504 700
NOx-avgift: fritak for miljøavtale 830830
NOx-avgift: fritak for miljøavtale – petroleum1 650650
Grunnavgift på mineralolje: fritak/redusert sats 105110
1 Anslaget i tabellen er et bruttoanslag. Nettovirkningen av NOX-avgiftsfritaket for petroleumsvirksomheten er om lag 240 mill. kroner i 2010 og i 2011 når det tas hensyn til at SDØE betaler deler av avgiften og fradraget for NOX-avgiften i særskatt.
Kilder: Toll- og avgiftsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Skatteutgiftene for NOX-avgiften, grunnavgiften på mineralolje og lav veibruksavgift på autodiesel sammenlignet med bensin kan knyttes til fossil energi. For skatteutgiften som er beregnet for autodiesel, er om lag 10 pst. knyttet til den reduserte satsen for biodiesel.
Støtte gjennom kvotesystemet
Tildeling av vederlagsfrie kvoter(gratiskvoter)er en særlig fordel for de aktørene som er berettiget til slike kvoter, sammenlignet med andre kvotepliktige virksomheter som ikke er berettiget til vederlagsfri tildeling. Kvoter som er tildelt gratis til landbaserte virksomheter, kan anslås til 900 mill. kroner årlig. Kvoter tildelt kraftvarmeverket på Mongstad basert på driften der i 2011 og 2012 kan anslås til om lag 50 mill. kroner årlig. En gjør samtidig oppmerksom på at Norge tildeler færre vederlagsfrie kvoter enn det EU-landene gjør. Det vises til Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2012 og avsnitt 5.3 om næringsstøtte.