Skriftleg spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:307 (2011-2012)
Innlevert: 23.11.2011
Sendt: 24.11.2011
Svart på: 01.12.2011 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Fiskeribladet Fiskaren tar den 23. november opp problemstillinger rundt Skolekvoter og størrelsen på dem, relatert til å kunne gi et godt pedagogisk innhold i våre maritime fagskoler. Både Nordkapp og Austervoll maritime skole sliter med dagens skolekvoter, og finner det vanskelig å gjennomføre en god opplæring på sine respektive skoler.
Hva vil statsråden foreta seg for å få på plass skolekvoter som er store nok til at skolene kan gjennomføre et godt forsvarlig pedagogisk utdanningstilbud?

Grunngiving

Fiskeri som næring og fiske som yrke er viktig i Norge. Vår tilknytning til havet, vår kystkultur som er basert på fiskeri som næring og som eget yrke, har vært og er viktig for Norge. Og da må yrkesrelatert udanning ha en sentral plass, skal vi som nasjon ivareta tradisjonsrike næringer og fagyrker.
Fiskeribladet Fiskaren tar opp en sak som viser at de maritime skolene sliter tungt med å gi en god pedagogisk forsvarlig utdanning. dette med bakgrunn i at skolekvotene er for små, slik at elevene ikke får den forsvarlige utdanning som de har krav på. Jeg er kjent med at det er de enkelte fylkeskommuner som har ansvaret for at de enkelte skoler skal få sin andel av skolekvotene ut i fra elevtallet. Men problemet her er jo at den totale skolekvote blir for lav. Noe som medfører store problemer for våre maritime skoler. Årsaken til dette er at kvotene i liten grad har fanget opp at antall skoleplasser er økt. God og grundig opplæring er på mange måter avgjørende, både for å få ned antall ulykker, men også for å sikre elevene faglig opplæring i praktisk fiskeri. Dette er i ferd med å falle bort ved våre maritime skoler grunnet for små, - og for liten fleksibilitet hva angår skolekvotene.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Spørsmålet begrunnes med at fiskeri som næring og fiske som yrke er viktig i Norge, og at yrkesrelatert udanning er sentralt for å ivareta tradisjonsrike næringer og fagyrker i Norge. Det blir vist til avisoppslag om at maritime skoler sliter med å gi en god utdanning når skolekvotene er små. Representanten Fredriksen viser til at det er den totale avsetningen av kvantum til skolekvoter som er for lav, og at dette medfører store problemer for de maritime skolene. Videre hevdes det at dette skyldes at kvotene i liten grad har fanget opp at antall skoleplasser er økt.
Jeg har registrert at kvoter til skoler med fiskerifaglig undervisning var tema i FiskeribladetFiskaren den 7. og den 23. november 2011. Budskapet fra skolene var at kvotene var for små, særlig dersom skolenes egne fartøy skulle benyttes. Austevoll maritime fagskule hadde derfor valgt å benytte skolekvotene til å kjøpe elevplass på kommersielle fiskefartøy.
Fiskerimyndighetene kan med hjemmel i havressurslovens § 13 første ledd bokstav d) avsette undervisningskvoter til skoler for gjennomføring av praktisk undervisning og opplæring i fiske. Slike kvoter kan bare tildeles så langt det er nødvendig for å gjennomføre undervisningen. Formålet er å styrke den fiskerifaglige undervisningen ved å gi elevene et visst innblikk i praktisk fiske. Lovhjemmelen kan imidlertid ikke nyttes for å tildele kvoter for finansiering av fartøydrift eller undervisning som sådan.
I det ene oppslaget i FiskeribladetFiskaren ble det hevdet at ”Størrelsene på kvotene til skolebåten ”Finnmarksfisk” har stupt siden 2006”. For det første er det slik at undervisningskvoter tildeles skoler, og ikke til skolefartøy. Kvotene fordeles på skoler/klasser i henhold til en etablert fordelingsnøkkel. Dette for å oppnå en rettferdig fordeling av kvantum som anses å være et rimelig bidrag for å tilrettelegge for praktisk fiskeriundervisning. Ettersom slike undervisningskvoter ikke kan kobles til den økonomiske driften av skolefartøy, gjøres det ingen forskjell på skoler med og uten eget fartøy. Det er skolens ansvar å disponere undervisningskvotene slik at de på best mulig måte bidrar til praktisk undervisning og opplæring. De fleste skolene med fiskerifaglig undervisning har ikke funnet det hensiktsmessig å ha egne skolefartøy.
Det er også direkte feil at undervisningskvotene har blitt redusert siden 2006. Faktum er at undervisningskvotene samlet sett har økt fra 2006 og frem til i dag, og det har også kommet Nordkapp maritime fagskole og Austevoll maritime fagskule til gode. Ved tildelingen for skoleåret 2011/2012 fikk begge disse skolene økte undervisningskvoter.
I oppslaget i FiskeribladetFiskaren den 7. november ble det videre opplyst at Nordkapp maritime skole har måttet skrinlegge å sende elevene på makrellfiske i år. Skolen har imidlertid rapportert til Fiskeridirektoratet at skolen/elevene var ute med leiefartøy i september i år og fisket sin tildelte makrellkvote.
Fiskeri- og kystdepartementet fastsetter de årlige rammene for undervisningskvoter, etter vurdering og tilrådning fra Fiskeridirektoratet. Det er Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene som håndterer fordelingen mellom aktuelle skoler.
Basert på flere henvendelser, har Fiskeri- og kystdepartementet allerede bedt Fiskeridirektoratet vurdere særskilt hvorvidt det er behov for å endre nivået på undervisningskvotene, generelt eller for enkelte fiskeslag. Dette vil gi departementet et grunnlag for å vurdere om avsetningen av kvantum til undervisningskvoter bør økes, noe som eventuelt vil kunne gjøres gjeldende fra og med skoleåret 2012/2013.