Skriftleg spørsmål fra Arve Kambe (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:353 (2011-2012)
Innlevert: 28.11.2011
Sendt: 29.11.2011
Svart på: 05.12.2011 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Norske forbrukere har i flere uker vært vantro til at det ikke er mulig å få kjøpt smør i norske butikker i 2011. Tine skylder på økt etterspørsel og lavere produksjon fordi været og foret har vært for dårlig. Dette er noe man har visst om lenge før butikkhyller ble tomme og lagre tømt. I dag er tollsatsene ca. 400 % toll på melk og importører opplever innkjøpspriser på over kr. 25,- per kilo for smør.
Vil statsråden umiddelbart redusere tollsatsene slik at forbrukerne får tilgang til smør til vanlig pris?

Grunngiving

Det er kanskje betegnende for situasjonen å lese hva Tine selv skriver om sine oppgaver som markedsregulator når det er behovet for reguleringstiltak når det er ubalanse mellom tilgangen på melk og etterspørselen. Alle eksempler fra markedsregulatoren selv omhandler hvilke tiltak som kan settes i verk når produksjonen er for stor. Ikke et eneste ord om hva som skal til når tilbudet er for liten i forhold til etterspørselen. Det vitner om at man ikke ivaretar kundenes interesser, men bare produsentens interesser etter mitt syn.
Tine har åpenbart gjort en for dårlig vurdering av markedssituasjonen og hatt dårlig kontakt med forbrukere, grossister og butikker som melder om tomme hyller og frustrerte kunder.
Landbruksministeren burde derfor på et langt tidligere tidspunkt grepet inn i situasjonen ettersom norske myndigheter helt enkelt kan redusere tollsatsene på melkeprodukter slik at norske forbrukere kan få tilgang til smør på vanlige vilkår. Jeg er redd for at landbruksministeren er opptatt av at produsentene skal få bedre betalt for sine produkter og å øke salget av erstatningsprodukter som forbrukerne ellers ikke kjøper i samme grad.
Økt import kan jo også få forbrukerne til å få øynene opp for gode produkter fra andre land som tollsatsene i dag i praksis gjør det umulig å selge i norske dagligvarebutikker.
Jeg registrer at det er flere årsaker på en gang som får skylden for smørmangelen. Jeg synes likevel problemet er at man har en ordning som ikke raskt tilpasser seg markedet og virkeligheten. Og når regjeringen heller ikke er villig til å iverksette tiltak så vitner smørmangelen om en svakhet ved monopoler som forsterkes av en regjering som ikke ønsker konkurranse fra utenlandske produsenter.
Jeg registrerer at Tine i ettermiddag har sendt ut en pressemelding der de trekker tilbake påstandene om at situasjonen vil normalisere seg frem mot jul og at alle som vil ha julebakst og annen matlaging derfor kunne slappe av.
Nå resignerer Tine og ber om at tollsatsene reduseres for smør for alle aktører frem mot nyttår, slik at det kan importeres utenlandsk smør for å dekke markedsbehovet.
Jeg forutsetter derfor at statsråden umiddelbart følger opp med å redusere og/eller fjerne toll på smørprodukter.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Statens landbruksforvaltning (SLF) har i vedtak 29.11.11 satt ned tollen på smør til kr. 4,00 per kg fra 1. til og med 31. desember. Tine har varslet Statens landbruksforvaltning om at norsk produksjon ikke kan dekke etterspørselen etter norsk meierismør i butikkene, og har bedt om at tollen settes ned.
Årsaken til denne situasjonen er både økt etterspørsel og en noe lavere produksjon. En gledelig trend er at husholdningene igjen i større grad lager maten fra bunnen av. Dette har økt etterspørselen etter matlagingsprodukter som inneholder mye melkefett. Melkeproduksjonen varierer naturlig gjennom året. Det er lavest melkeinngang i august og september og i denne perioden kan det være mangel på råstoff til produksjon som krever høyt fettinnhold. Tine peker også på at det totalt sett er levert noe mindre melk i år sammenlignet med i fjor. En av hovedforklaringene til dette, er at fôrkvaliteten er blitt noe forringet som et resultat av perioder med særlig mye nedbør.
Når det gjelder markedsreguleringen, så har jordbruket det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Dette innebærer at jordbruket bærer pristap ved overproduksjon og innbetaler omsetningsavgift for å dekke reguleringstiltak. Dette har vist seg som et effektivt system over mange år, og det er ikke grunn til å diskutere markedsregulatorrollen ut fra den nåværende mangelen på enkelte varer – som altså er et spørsmål av en helt annen karakter enn det markedsregulering normalt omfatter.
For å møte raske og eventuelt mer kortsiktige endringer er det viktig at vi har et system som gir markedsaktørene muligheter til supplerende import. For enkeltprodukter og i perioder med for lite norske varer i markedet, kan SLF sette ned tollsatsen i henhold til Forskrift om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer. Slike tollnedsettelser er basert på relevant markedsinformasjon fra markedsregulator.
I den aktuelle situasjonen er jeg ikke fornøyd med Tines håndtering fordi de har reagert overraskende sent. Det burde vært mulig å forutse markedsforstyrrelser og ubalanse i markedet på et tidligere tidspunkt.
En markedsregulator skal ta vare på overskuddsproduksjon og forvalte den best mulig. Når det oppstår knapphet, gjelder det å snu seg fort rundt og sørge for at markedet blir forsynt gjennom import. Jeg forventer at Tine som markedsregulator, nå treffer tiltak for å sikre at vi ikke kommer opp i en slik situasjon senere.