Skriftleg spørsmål fra Linda Hofstad Helleland (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:381 (2011-2012)
Innlevert: 01.12.2011
Sendt: 02.12.2011
Svart på: 12.12.2011 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Linda Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda Hofstad Helleland (H): Leder for familie og kulturkomiteen på Stortinget Gunn Karin Gjul sa på politisk kvarter 1. des. 2011 at barn som viser tegn til dårlig språkutvikling bør gå i barnehagen for å få kvalifisert støtte til språkstimulering.
Deler statsråden lederens oppfatning, og er det slik at statsråden kan vise til dokumentasjon på at alle barn som viser tegn til svak språkutvikling får den nødvendige oppfølgingen i barnehagen?

Grunngiving

I politisk kvarter 1. desember 2011 viser leder for familie- og kulturkomiteen Gunn Karin Gjul (AP) til en undersøkelse fra folkehelseinstituttet som viser at barn som har dårlig språkutvikling bør gå i barnehagen for å få kvalifisert støtte til språkopplæring. Undertegnede er kjent med at barnehagene gjennom rammeplanen er forpliktet til å støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktive eller har sen språkutvikling. I følge en kartlegging av språktiltak og sammenheng mellom barnehage og skole i bydelene i Oslo utført av Rambøll Management 2010 viser at 80 prosent av barnehagene har rutiner for språkkartlegging, 68 prosent av barnehagene har verktøy for språkkartlegging, (56 % av barnehagene bruker TRAS), 32 prosent av alle barnehager kartlegger alle barn mellom 3- 5 år, mens 60 prosent kartlegger barn med forsinket språkutvikling/ særskilte språkvansker. Rapporten viser at andelen barnehager som språkkartlegger ikke varierer mellom private/ kommunale barnehager, store/ små barnehager eller barnehager med stor/liten andel minoritetsspråklige barn. Når vi vet at kun 60 % av de barna som har
forsinket språkutvikling/ særskilte språkvansker blir kartlagt er det grunn til å stille spørsmål om hva slags oppfølging disse barna får og derfor vil undertegnede ha dokumentasjon på påstanden om at barn som trenger språkstimulering får den støtten de har krav på i barnehagene.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden i barnets språkutvikling, og både norske og internasjonale studier viser at det språklige fundamentet som legges i småbarnsalderen er av vesentlig betydning både for barns sosiale mestring og for deres senere læring. Effekt av gode barnehager og tidlig språkstimulering er dokumentert i kunnskapsoversikter og studier (Grøver Aukrust 2006, Melhuish et. al 2008, Sylva et.al 2010). Kunnskapsdepartementet har de senere årene styrket forskningen på barnehageområdet, og vi vil få flere studier av kvalitet og effekt fra norske barnehager i årene fremover.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver slår fast at barnehagen skal arbeide bevisst med å styrke barns språklige og sosiale kompetanse. Barnehagen skal sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket, at de møter et rikt og variert språkmiljø og at barn som har sen språkutvikling eller andre språkproblemer får tidlig og god hjelp. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
I den nasjonale kompetansestrategien fra 2007 – 2010 (forlenget ut 2011) er tema ”språkmiljø og språkstimulering” ett av fire prioriterte tema. Ulike rapporter som undersøker barnehagenes innhold viser at barnehagene har dette tema blant de høyest prioriterte i perioden som har gått (Asplan Viak/Fafo, 2008, NOVA, 2009).
I Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen peker vi på behovet for godt og systematisk arbeid på området tidlig språkstimulering. Vi mener barnehagen gjennom sitt pedagogiske oppdrag er den institusjonen som sammen med foreldrene, best kan legge til rette for språkstimulering og oppfølging av barn med særskilte behov. Dette er bakgrunnen for vår beslutning om at alle barnehager skal tilby barn språkkartlegging ved tre års alder. På bakgrunn av kartleggingen kan barnehagen legge til rette for god og målrettet språkstimulering.
En rapport om språkstimulering og språkkartlegging i kommunene fra Rambøll Management AS i 2008 viste at for barn med språkhemminger og språkvansker i kommunale barnehager oppga om lag 90 % av kommunene at de gir tilbud utviklet i samarbeid med PPT, mens 80 % oppgir at barnehagene utvikler individuelt tilrettelagte opplegg. Kartleggingen viste videre at 92 % av kommunene hadde opplegg for språkkartlegging i kommunale barnehager, og 90 % hadde tiltak for språkstimulering. Tallene var noe lavere for de private barnehagene. 76 % av kommunene oppga at de hadde tiltak for språkkartlegging på helsestasjonene. Barnehage og henvisning til PPT var de vanligste tiltakene når helsestasjonen oppdaget barn med behov for ekstra støtte. For barn med språkvansker svarer 81 % av kommunene at det tiltaket de hyppigst tilbyr er tilbud om barnehageplass.
Regjeringen mener vi har god dokumentasjon for at gode barnehager er særdeles viktig for barn som strever med språket. I tillegg til at de skal tilby gode språkmiljøer og kvalifisert støtte til språkstimulering for alle barn, skal barnehager kunne tilby målrettede tiltak rettet mot barn med særskilte behov. Det er i denne sammenheng viktig å understreke at det å delta i et godt barnehagemiljø bidrar til språkstimulering i seg selv. Språket utvikles i stor grad gjennom hverdagsaktiviteter og samvær med andre barn, dvs. gjennom barnehagens ordinære tilbud, og ikke kun ved særskilte støttetiltak.
Kvaliteten på barnehagenes arbeid er avgjørende for at kartlegging skal ha en hensikt. Vi vil at kartlegging av barns språk skal gjennomføres ved bruk av kvalitetssikrede verktøy, og har gitt en ekspertgruppe i oppdrag å gjennomgå verktøyene som brukes til kartlegging av barns språk i barnehager. De leverer sin rapport om få dager. Utvalgets arbeid har dreid seg om hvilke kartleggingsverktøy som egner seg til bruk i barnehagen og hvordan disse kan anvendes for å gi resultater knyttet til språkstimulering og forebygging av språkproblemer hos barn. Ekspertutvalgets rapport vil danne grunnlag for en veileder til bruk og oppfølging av anbefalte språkkartleggingsverktøy.
Språkkartlegging må gjennomføres av kvalifisert pedagogisk personale. Vi har pekt på at barnehager som ikke har tilgang på kvalifisert personale må få hjelp fra kommunene til å få gjennomført kartleggingen og få støtte i videre oppfølging og språkstimulering.
Vi mener at de skrittene vi har tatt bidrar til å sikre at barnehagene vil være i stand til å sørge for kvalifisert støtte til språkstimulering for alle barn, og særlig for barn som viser tegn til dårlig språkutvikling.