Skriftleg spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:405 (2011-2012)
Innlevert: 07.12.2011
Sendt: 07.12.2011
Svart på: 16.12.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Mener statsråden at praksisen med å få rusavhengige til å skrive fra seg pasientrettigheter hvis de velger å vente på et ønsket behandlingstilbud er lovlig og forsvarlig?

Grunngiving

VG nett kunne den 6.12.2011 melde om at Helse Sør-Øst krever at pasienter som velger å vente lengre på et ønsket behandlingstilbud må fraskrive seg retten til å da gå til HELFO for å få innfridd fristen. Det er helt i samsvar med loven at pasienten kan velge å vente lengre på behandling, hvis en ønsker et spesielt behandlingssted. Men det er ikke noen grunn til at Helseforetaket for å gi pasienten denne rettigheten skal tvinge dem til å fraskrive seg retten til å ombestemme seg.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Fristbrudd i pasientrettighetslovens forstand oppstår når den individuelle fristen som er satt for nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 2-1, er brutt. Det vises til pasientrettighetsloven § 2-1 fjerde ledd som lyder:

”Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt i medhold av annet ledd, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.”

I tilfeller hvor helseforetak tilbyr pasienten nødvendig helsehjelp innen den individuelt fastsatte fristen, men pasienten likevel ikke velger å benytte seg av tilbudet, kan dette med andre ord ikke anses som fristbrudd fra helseforetakets side. Videre er det kun ved fristbrudd at pasienter får et direkte krav på at HELFO pasientformidling bistår med å oppfylle rettigheten, jf. prioriteringsforskriften § 4.
Det er imidlertid viktig at helseforetakene gir pasientene den informasjon som ”vedkommende trenger for å ivareta sin rett”, jf. pasientrettighetsloven § 2-1 tredje ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 3-11. Det stilles også krav til at informasjonen gis på en måte som er tilpasset pasientens individuelle forutsetninger, og at helsepersonellet så langt som mulig skal ”sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene”, jf. pasientrettighetsloven § 3-5 første og annet ledd. I praksis innebærer dette at spesialisthelsetjenesten må vurdere om den informasjon som pasienten får, er gitt på en slik måte at pasienten har forstått innholdet.
Videre vil kravet til faglig forsvarlighet ha betydning for helseforetakets videre vurdering og tilbud av helsehjelp til pasienten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Kravet til forsvarlighet vil for eksempel kunne få praktisk betydning dersom en pasient som tidligere har takket nei til et tilbud likevel ombestemmer seg.